Rødranddvergmarihøne er en forholdsvis vanlig art på Østlandet som trives best i eng og våtmark. Den kan kjennes igjen på omfattende røde tegninger på framkroppen og på bakkroppsspissen. 

Kjennetegn

Voksne: Grunnfargen på pronotum og dekkvingene er svart. Dekkvingenes spiss er mer eller mindre utbredt rødoransje. Dekkvingene er tett punktert og har kort og lys behåring som er hvirvlet. De to siste bukleddene, samt delvis tredje siste ledd, er rødoransje. Hos hannen er hodet rødoransje og pronotums side og framkant bredt rødoransje. Hunner har mørkere rødbrunt hode og smalt lysere framkant eller framhjørner på pronotum. Første bakkroppsledd har fullstendige lårlinjer. Frambrysttappen (mellom framhoftene) har to svake kjøllinjer. Antenner, munndeler og bein er rødoransje. Antennene er korte. Lengde: 1,8–2,4 mm. 

Utbredelse

Rødranddvergmarihøne er i Norge vidt utbredt på Østlandet og Sørlandet og finnes også øverst i Gudbrandsdalen. Arten er vidt utbredt i Norden og ellers i Europa. I Asia finnes den i Kaukasus, Kasakhstan og Sibir. 

Habitat for rødranddvergmarihøne Scymnus haemorrhoidalis. Fellese, Vågå i Oppland. 

Levesett

Rødranddvergmarihøne finnes på åpen mark både i våtmark og tørrere engvegetasjon. Av og til også i skogkanter på busker og trær. Den lever av bladlus og overvintrer som voksen i strøfall. 

Forvekslingsarter

Rødranddvergmarihøne kan forveksles med eikedvergmarihøne Scymnus auritus, men den har høyst ei smal lys rand bakerst på dekkvingene, mens hos rødranddvergmarihøne er hele spissen av dekkvingene bredt rød. Scymnus ferrutatus er ennå ikke påvist i Norge, men ligner mye på rødranddvergmarihøne. Den har nesten hele bakkroppen rød og klarere avgrenset rød flekk på dekkvingene. Hos rødranddvergmarihøne er kun de 2–3 siste bakkroppsleddene røde.