Coryphella gracilis
Microchlamylla gracilis er en liten art som bare blir 10–15 mm lang. Med gjennomskinnelig kropp og røde eller oransje cerata, er den vanskelig å skille fra små individer av andre lignende arter. Ofte sitter mange individer sammen i tette kolonier med hydrozer.
Microchlamylla gracilis har vanligvis røde eller oransje cerata, men arten er også rapportert i en grønn variant. Dette skyldes at den har spist noe uvanlig, og fargen er derfor ikke noen god indikator for artsbestemmelse.
Kjennetegn
Microchlamylla gracilis har en nesten helt gjennomskinnelig kropp der de indre organene er lett synlige. Kjønnskjertlene ses som runde kuler gjennom huden bak hodet, noe som kan være et godt kjennetegn. Kjønnskjertlene ses hos voksne individer som er minst 10 mm lange. Kroppen er slank, og hodet er tydelige med korte forhyrno. Rinoforene er glatte og like lange som munntentaklene. Cerata er lange og slanke, og plassert i flere grupper på små forhøyninger langs kroppen.
Både rinoforer og munntentakler har flekker med hvitt pigment ytterst mot tuppene. Tarmkanalene i cerata er oransje eller røde. Under tuppene av cerata sitter en smal ring med hvitt pigment. Det er litt hvitt pigment ytterst på halen.
Arten kan kjennes på at cerata sitter i grupper på små forhøyninger. Hos det store individet er også eggene godt synlig.
Utbredelse
Utbredelsen til denne arten strekker seg langs norskekysten fra Oslofjorden til Troms. Den er også funnet i Sverige, de Britiske øyer, Frankrikes Atlantehavskyst, i tillegg til at den er funnet på østkysten av Nord-Amerika.
Levesett
Arten spiser hydrozoer i slekta Eudendrium som finnes på hardbunn. Nakensneglen legger eggene sine i smale spiralsnodde eggstrenger på hydrozoene. I store kolonier av Eudendrium med mange forgreningr, er det ofte mange snegleindivider samlet, og arten kan opptre i masseforekomster der det er gode forhold for den. Derfor er arten å finne på hardbunn i områder med mye hydrozoer. Vanlig dybdeutbredelse er fra ca. 2 m dyp og nedover. Individene som påtreffes er vanligvis 10–15 mm lange.
Den tynne, hvite eggtråden legges i klaser rundt stilken på hydrozoene arten spiser på, eller som en kantete eller bølgende spiral hvis eggene legges på flatt underlag. Ved de britiske øyer er egglegging rapportert i april og mai. Eggene er 50–60 mikrometer i diameter, og klekkes etter ca. to uker. Arten blir kjønnsmoden ved en lengde på ca. 10 mm.
Microchlamylla gracilis er en liten art, som kan være vanskelig å skille fra liknende arter.
Forvekslingsarter
Microchlamylla gracilis er vanskelig å identifisere, og den kan lett forveksles med små individer av andre lignende arter. Artene som ligner mest er Coryphella verrucosa og Fjordia browni. Den skiller seg lettest ut fra andre ved at cerata er samlet i grupper på små forhøyninger.
Etymologi
Slektsnavnet Microchlamylla viser til en annen slekt Chlamylla, så Microchlamylla betyr liten Chlamylla. Arter i slekta Chlamylla finnes ikke i Norge.
Artsnavnet gracilis er fra latin og betyr slank eller smal.
Slik illustrerte Alder & Hancock arten som de kalte Eolis gracilis, med detaljer av cerata og eggene.
Kilder
Alder J og Hancock A (1845-1855). A monograph of the British nudibranchiate Mollusca: with figures of all the species. The Ray Society, London. 560s.
Korshunova T, Martynov A, Bakken T, Evertsen J, Fletcher K, Mudianta IW, Saito H, Lundin K, Schrödl M og Picton BE (2017). Polyphyly of the traditional family Flabellinidae affects a major group of Nudibranchia: aeolidacean taxonomic reassessment with descriptions of several new families, genera, and species (Mollusca, Gastropoda). ZooKeys 717: 1–139. https://doi.org/10.3897/zookeys.717.21885
Picton BE og Morrow CC (1994). A field guide to the Nudibranchs of the British Isles. Immel Publishing, London. 143s.
Thompson TE og Brown GH (1984). Biology of Opisthobranch Molluscs, vol. II. The Ray Society, London. 229s.
Siden siteres som:
Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Microchlamylla gracilis (Alder & Hancock, 1844). www.artsdatabanken.no/Pages/308050. Nedlastet <dag/måned/år>