Når vurderinger skifter navn

• Innhold
• Mange årsaker til taksonomiske endringer  
• Hvordan det håndteres for rødlistevurderingene 
• Siden siteres som:

I Norge er det registrert nesten 47 000 arter, og disse har alle et vitenskapelig navn og sin unike plassering i det taksonomiske hierarkiet. Der oppgis også informasjon om hvem som har beskrevet arten (autor).  Videre kan artene også ha populærnavn, altså norske og nordsamiske, i tillegg til synonymer. Alt dette holder Artsdatabanken oversikt over i Artsnavnebase, Norges nasjonale database for navn og taksonomi. Artsnavnebasen er tilknyttet navneredaktører, som sammen med fagansvarlig for basen har ansvar for å holde taksonomien oppdatert for ulike artsgrupper. 

Mange årsaker til taksonomiske endringer  

Det kan være mange årsaker til at artsnavn endres, eller at vår oppfatning av både arten og navnet endres. En av de vanligste er at forskere finner ut at arten er nærmere beslektet med arter i en annen slekt, og da kan arten bli flyttet til denne nye slekten og dermed få nytt navn. En slik endring kan også medføre at den grammatiske bøyningen av artsepitetet også må endres i henhold til reglene som finnes for navnsetting.   

En annen viktig årsak er det store biologiske spørsmålet: hva er en art? Dette er et spørsmål som for så vidt har flere definisjoner, men som ikke nødvendigvis gjør saken enklere. Det kan i en del tilfeller være vanskelig å avgjøre om en gruppe organismer utgjør en egen art eller hører til en annen. Selv om det forskes mye både i Norge og resten av verden, er det ofte komplekst og tidkrevende å finne ut av disse spørsmålene. For artsgrupper der vi har lite kunnskap, kan forskere søke på midler fra Artsprosjektet til å kartlegge disse gruppene og å utrede taksonomien. Artsprosjektet har bidratt til over 3700 nye arter for Norge, hvorav ca. 1000 er nye for vitenskapen. I tillegg legges funnene fra Artsprosjektet inn i Artskart, og utgjør nesten 60 000 rapporter der. 

Siden man i nyere tid har utviklet nye metoder for å undersøke slektskap og taksonomi (f.eks. DNA-analyser), kan det føre til at det man trodde var én art faktisk viser seg å være flere ulike arter, eller at det man tidligere antok var flere arter bare er én. Slike tilfeller er mest vanlig hos kryptiske arter innen artsgruppene sopper, alger og marine artsgrupper som er lite studerte, men det kan også være tilfelle for arter vi har relativt mye kunnskap om.  

Hvordan det håndteres for rødlistevurderingene 

Rødlista for arter 2021 inneholder artsnavn som regnes som gjeldende per november 2021, og er slik sett en statisk artsliste basert på den tilgjengelige kunnskapen ved tidspunktet for lansering. 

Vurderingene som er gjort for Rødlista har koblinger opp mot tidligere revisjoner av Rødlista, og slik er det mulig å se om arter endrer navn og kategori over tid. Dersom det har vært navneendringer siden forrige Rødliste, blir den historiske vurderingen flyttet over på nytt navn. Da beholdes historikken og vurderingen vil stå på det (for tiden) gjeldende vitenskapelige navnet.

Et eksempel er stortveblad, en orkidé som i 2015 hadde det vitenskapelige navnet Listera ovata. Etter den tid har man funnet at stortveblad tilhører en annen slekt, og nå er det gyldige vitenskapelige navnet Neottia ovata.

I mange år trodde vi at arten gullprikklav skulle betegnes ved navnet Pseudocyphellaria crocata. Nyere genetiske analyser har derimot funnet at den gullprikklaven vi finner i Norge slett ikke er P. crocata, men en annen art i samme slekt, nemlig P. citrina. Arten Pseudocyphellaria crocata finnes altså ikke i Norge, men vokser flere steder ellers rundt om i verden. For Rødlista 2021 ligger rødlistevurderingen for gullprikklav under det vitenskapelige navnet navnet P. citrina, mens P. crocata ikke er vurdert. I 2015 ble grønnkurle vurdert under navnet Coeloglossum viride. Deretter har arten byttet slekt til Dactylorhiza og artsepitetet er endret til viridis av grammatiske årsaker. I Rødlista 2021 presenteres dermed arten under navnet Dactylorhiza viridis. Felles for begge disse eksemplene er at det norske populærnavnet har forholdt seg likt uavhengig av de taksonomiske endringene.

Andre typer taksonomiske endringer som kan forekomme er splitting og sammenslåing av artskonsepter eller andre nivåer. Innen godt kjente og godt kartlagte artsgrupper som pattedyr og fugler er det relativt sjeldent det skjer taksonomiske endringer, men nylig hadde vi et eksempel på én fugleart som ble splittet i to, nemlig sædgås Anser fabilis. Den "opprinnelige" sædgåsa ble splittet ut i de to artene taigasædgås A. fabilis og tundrasædgås A. serrirostris. Les mer om det i nettsaken Når ei gås blir til to gjess.