Marimjellerutevinge Melitaea athalia (Rottemburg, 1775)

29-48 mm.

Oversiden har gulbrun grunnfarge og brunsvart rutemønster. Utstrekningen av de mørke tegningene varierer, og de flyter mer eller mindre sammen. På bakvingeundersiden har de to ytterste båndene samme hvitgule farge. I det neste båndet, som er gulrødt, er det noen ganger en rødlig midtplett. I fjellet og Nord-Norge flyr underarten Melithaea athalia ssp. norvegica. Denne er mindre enn lavlandsformen (vingespenn cirka 31 mm) og har grovere nettegning på vingenes overside. Arten kan lettest forveksles med mørk rutevinge, men denne har mørkere vingeoverside, og de ytre lyse feltene på vingeoversiden er gulhvite mens de indre er gulbrune. Hos mørk rutevinge har dessuten de to ytre båndene på bakvingens underside tydelig forskjellig farge: det ytre er grågult eller oransjegult mens det innenfor er hvitgult. Det neste båndet er ikke gulrødt, men består av brune buer som ofte har mørkt midtpunkt.

Europa og østover til Korea.

Vanlig på Sørlandet og den sørlige delen av Østlandet. På Vestlandet sjelden, mest i indre strøk fra Hordaland til Møre og Romsdal. Fra Dovre nordover til Finnmark opptrer fjellformen Melitaea athalia ssp. norvegica Aurivillius. Denne forekommer lokalt, men kan være tallrik.

Larven lever på kjempe (Plantago), veronika (Veronica) og marimjelle (Melampyrum). Den er svart med mange små, opphøyde hvite og lysegrønne prikker, og kjegleformede oransje torner med svarte hår. Overvintringen skjer som larve. Puppen henger lavt på næringsplanten eller på andre planter i nærheten.

Juni - juli. Fjellformen fra ultimo juni.

På skoglysninger, enger og hogstflater.