Stor purpurkåpe Apatura iris (Linnaeus, 1758)

65-74 mm.

Vingeoversidens grunnfarge er mørkebrun, og hannen har kraftig blåfiolett glans som bare synes i visse vinkler. Framvingen har hvite flekker, og bakvingen har et hvitt tverrbånd midt på vingen. I bakre del av bakvingen er det en rund, svart plett kantet med oransje. Undersidetegningene består av nøttebrune og grå felter med de samme hvite flekkene som på oversiden. På ytre del av framvingen er det et stort oransje felt med en markant svart øyeflekk med blå kjerne. Især hunnen kan minne om ospesommerfugl og hvit admiral, men arten kjennetegnes på den lille øyeflekken på oversiden av bakvingen, og på den større øyeflekken på undersiden av framvingen.

Europa til Ural, samt i Transbajkal, Amur, det nordøstre Kina og Korea. Utbredt i Danmark, Syd-Sverige og Syd-Finland. I Sverige ble arten første gang funnet i Blekinge i 1981, og har siden gradvis ekspandert over store deler av Syd-Sverige. I Sør-Finland har arten hatt ustabile populasjoner i lang tid, og fra midten av 1990-tallet har arten vært etablert langs sør- og østkysten.

Arten ble første gang funnet i Norge i 2019, da den ble observert i både Østfold og Hedmark. Arten vil trolig etablere seg på Østlandet.

Larven lever på selje, ørevier og gråselje. Den er grønn med lysegrønne skråstriper og to lange, foroverrettede horn på hodet som gir den et snegleaktig utseende. Overvintringen skjer som halvvoksen larve. Puppen henger på oversiden av et blad på vertstreet.

Medio juli - medio august.

I løvskog og skogbryn der vertstrærne vokser. Sommerfuglene flyr oftest høyt oppe rundt trekronene.