Nattfiolslekta Platanthera Rich.
Informasjon hentet fra Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge.
- Innhold
- Kjennetegn
- Blomstringstid
- Voksested
- Utbredelse i Midt-Norge
- Dialektnavn
- Tradisjonell bruk
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Blomstene til nattfiolslekta dufter sterkt om kvelden.
Kjennetegn: Beskrivelsen omfatter grov nattfiol (P. montana) og nattfiol (P. bifolia). 15–60 cm. Oftest med to store blad ved bakken og ett til to små blad på stengelen. Blomstene er hvite – grønnhvite og dufter sterkt om kvelden.
Nattfiol og grov nattfiol er vanskelig å skille fra hverandre, men dette kan gjøres ved hjelp av pollenknappene.
Blomstringstid
Juni–juli.
Voksested
De to nattfiol-artene vokser i ulike typer slåtte- og beitemark, veikanter, lyngheier og (beita) skog. Grov nattfiol kan også forekomme i noe gjødslet eng. Nattfiol går tilbake 10–15 år etter opphørt drift, mens grov nattfiol først går sterkt tilbake etter 25–35 år. Trives best ved sein slått og ingen gjødsling, men også ved beiting.
Utbredelse i Midt-Norge
Nattfiol finnes spredt i hele regionen. Grov nattfiol er spredt til vanlig i kyst- og fjordstrøkene nord til Rissa, Leksvik, Stjørdal og Meråker. I Møre og Romsdal er grov nattfiol en slåttemarksart, men vokser også i veikanter.
Dialektnavn
Navnet nattfiol er kjent nesten i hele utbredelsesområdet.
Tradisjonell bruk
”Med sine vakre hvite blomster, som dufter særlig sterkt om kvelden, ble denne planten lagt merke til, og plukket inn i store buketter”. Se også flekkmarihand og skogmarihand.