Fuglevikke
Vicia cracca
Informasjon hentet fra Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge.
- Innhold
- Kjennetegn
- Blomstringstid
- Voksested
- Utbredelse i Midt-Norge
- Dialektnavn
- Tradisjonell bruk
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
De blåfiolette blomstene sitter på lange stilker.
20–80 cm. Blad med to og to småblad som står parvis mot hverandre. Uten bladnerve. Klengetråd i spissen. Blå eller blåfiolette blomster på lange stilker.
Kan forveksles med: gjerdevikke som har få blomster på korte skaft, blad med tydelig nerve og en mer rødfiolett blomsterfarge.
Blomstringstid
Juni–august.
Voksested
I mange ulike typer kulturmark, skogkanter, lyngheier, (beita) skog og i strandeng. Finnes også i gjødsla eng. Øker gjerne like etter at drifta har opphørt, men minker etter 25–35 år. Trives best ved beiting og sein slått og lite eller ingen gjødsling.
Utbredelse i Midt-Norge
Vanlig i hele regionen opp til fjellet.
Dialektnavn
Muserter er det aller vanligste navnet på planten i regionen (MR, ST, NT). Musvikke (Verdal), erte(r) gras (MR), erterris (Ålen), vei (Hegra, Leksvik), viflokje/ viflokji (Rennebu, Beitstad, Foldereid, Grong, Harran, Høylandet, Namdalseid, Overhalla), viflok (Vikna), skjølmegras (Haram, Herøy, Sande, Tresfjord, Volda), skolme (Skodje, Sunnylven), pølseblomster (Kristiansund). Kjærlighetsgras/ kjærlighetsblomst, som sikter til at stenglene henger sammen (Ørland, Leksvik).
Tradisjonell bruk
”Born samlar ofte saman frøa og et dei som ein lekkerbisk” (Syvde). Oppgitt å være blant de beste beiteplantene (Surnadal, Vikna). ”I gamle dager tok man ertar av den modne viflokjinn, tørret dem, og kokte dem sammen med kjøtt og destilerte retten som tjukkerter” (Vikna).