Firkantperikum
Hypericum maculatum
Informasjon hentet fra Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge.
- Innhold
- Kjennetegn
- Blomstringstid
- Voksested
- Utbredelse i Midt-Norge
- Dialektnavn
- Tradisjonell bruk
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Stengelen har fire kanter, og bladene har noen få gjennomsiktige prikker (kjertler).
20–100 cm. Stengel med fire kanter (lave lister). Gulgrønne, litt avlange og avrunda blad med noen få, gjennomsiktige prikker (kjertler). Nokså få gule blomster med svarte prikker og striper. Kronbladene er tre ganger lengre enn begerbladene. Blomsterknoppene inneholder et rødfiolett stoff som farger fingrene hvis man knuser dem.
Kan forveksles med: prikkperikum.
Blomstringstid
Juli–september.
Voksested
Finnes først og fremst på ugjødsla mark, men tåler også noe gjødsel. I beite- og slåttemark, veikanter, tørrbakker og skogkanter. Øker kraftig i mengde 10–15 år etter opphørt drift, men går sterkt tilbake seint i gjengroinga (etter 25–35 år). Trives best ved sein slått eller beiting, samt hvis det ikke gjødsles.
Utbredelse i Midt-Norge
Vanlig i lavlandet og dalførene i hele regionen.
Dialektnavn
Perikum er et av de latinske navnene som er blitt tatt opp i norsk og nesten fullstendig har fortrengt de stedegne navnene som måtte ha eksistert. Ølkong (Syvde).
Tradisjonell bruk
Prikkperikum og firkantperikum er så like at folk neppe har skilt dem. Perikum var et mye brukt legemiddel, og det var da i hovedsak blomsterknoppene som ble brukt i ”perikumbrennevin”. Ble nesten regnet som et universalmiddel, men først og fremst som ”magemiddel”. ”En utsøkt helsedrikk som fantes i hvert hus” (Surnadal), ”perikombrennevin eller rigabalsam mot indre og ytre skader” (Mosvik), mot forkjølelse og lungebetennelse (Eid MR), til å legge på sår (Frosta, Leksvik). ”På brennevin bl.a. til gagn for deim som ikkje heldt vatnet når dei sov” (Roan). Også brukt som fargeplante og gav beige eller gråbrun farge (Rindal, Mosvik).
