Nordlig sauemaur
Formica (Serviformica) lemani
Dronning av nordlig sauemaur Formica lemani.
Nordlig sauemaur er en av landets aller vanligste maurarter, spesielt i litt høyereliggende og nordlige strøk. Den er svært lite krevende og finnes i en rekke ulike habitater, gjerne i morken ved eller i nærheten av menneskelig aktivitet der den danner kolonier i ulike typer jord. Den er ikke mulig å skille fra svart sauemaur uten å studere kroppsbehåringen i lupe.
Kjennetegn
Arbeider av nordlig sauemaur Formica lemani.
Hann av nordlig sauemaur Formica lemani.
Nordlig sauemaur Formica lemani er ensfarget brunsvart med et matt grålig skjær. Bein og antenner er noe lysere brune. Den nedliggende behåringen er relativt tett. Det samme gjelder i stor grad den utstående behåringen på mellomkroppen og under mellombeina. Hos arbeiderne finnes minst fem utstående hår på mellomkroppens overside. Hos arbeidere og dronninger finnes minst to utstående hår på undersiden av mellombeinas lår.
Dronningen er relativt stor. Den nedliggende behåringen på hodet og T1 er tett, mens den utstående behåringen på framryggen (pronotum) går ut på sidene mot vingefestene. Petiolen mangler som regel innskjæring i overkant, men dette varierer en del.
Hannen har lyse bein med flere hår på undersiden av mellomlåret. Den har lange utstående hår på petiolen.
Lengde: arbeider, 4,5–7 mm; dronning, 7–9,5 mm; hann, 8–9 mm.
Utbredelse
Nordlig sauemaur forekommer i Fennoskandia, nordlige deler av Storbritannia og i fjellområder i Sør- og Mellomeuropa. Østover strekker utbredelsen seg gjennom midtre deler av Sibir til Kamtsjatka og Japan.
I Norge finnes arten i store deler av landet, unntatt i de mest varmekjære områdene i Sør-Norge der svart sauemaur går inn i de samme leveområdene. Arten ble rebeskrevet av Yarrow (1954), men ble først oppgitt fra Norge av Bondroit (1919) som Formica fusca var. lemani.
Levesett
Nordlig sauemaur er en av våre minst krevende maurarter med hensyn til levesett. Den danner gjerne kolonier i områder som er forstyrret av menneskelig aktivitet, men finnes også på åpen mark langs kysten, i myr- og skogkanter. Den er utbredt i hele landet og går helt opp til tregrensa der den kan finnes sammen med fjellsauemaur Formica gagatoides. I områder med varmere klima i Sør-Norge erstattes den av svart sauemaur F. fusca.
Koloniene er enten underjordiske i jord eller mose, eller de finnes i morken ved. Samfunnene er vanligvis relativt små med opp til tusen arbeidere og en eller flere dronninger. Ofte finnes flere kolonier nær hverandre.
Arten er hovedsakelig predator på mindre invertebrater, men henter også honningdugg fra bladlus. Den er ofte å finne i blomster der den kan hente pollen og nektar. Nordlig sauemaur er en lite aggressiv art som raskt flykter unna når den blir forstyrret.
Svermingen foregår som regel en gang i løpet av perioden fra midten av juli til midten av august.
Forvekslingsarter
Arbeidere av nordlig sauemaur kan forveksles med andre sauemaurarter, men ligner mest på svart sauemaur Formica fusca. Disse to artene har imidlertid nokså lite overlappende utbredelse i Norge til tross for at begge er svært vanlige der de finnes. Nordlig sauemaur har 5–20 utstående hår på framryggen mens svart sauemaur har 0–2 hår der. Både arbeidere og dronninger av nordlig sauemaur har minst to utstående hår på undersiden av mellomlåret, mens svart sauemaur har høyst et slikt hår på mellomlåret. Dronningens utstående behåring på framryggen når på siden helt ut til vingefestene hos nordlig sauemaur mens den hos svart sauemaur er begrenset til midtpartiet.
Hannen av nordlig sauemaur har mer enn et hår på undersiden av mellomlåret til forskjell fra svart sauemaur og fjellsauemaur F. gagatoides som har høyst et hår der. Petiolen hos nordlig sauemaur har lange utstående hår mens svart sauemaur har kun svært korte hår i overkant av denne.
Ellers skilles hannen av nordlig sauemaur fra myrsauemaur F. picea på at hodet til førstnevnte har tettere nedliggende behåring og mangler et eller to utstående hår på undersiden, samt at pannetriangelet er mattere.
