Fjellsauemaur
Formica (Serviformica) gagatoides
Dronning av fjellsauemaur Formica gagatoides.
Fjellsauemaur er den eneste maurarten i Norge som utelukkende finnes i høyereliggende strøk. Arten er blank svart og minner om myrsauemaur. Hos oss er den relativt vanlig i fjellregionen fra øvre deler av fjellbjørkeskogen og inn i lavalpin sone. Den danner ofte store kolonier i soleksponert morenegrus, men også på noe fuktigere mark.
Kjennetegn
Arbeider av fjellsauemaur Formica gagatoides.
Hann av fjellsauemaur Formica gagatoides.
Fjellsauemaur Formica gagatoides kjennes igjen i felt på den blanksvarte bakkroppen som har kun spredt nedliggende behåring. Framkroppen hos arbeidere og dronninger er ensfarget brunsvart med brune bein og antenner. Bakryggen (propodeum) er noe vinkelformet i profil. Petiolen har alltid en kløftformet innskjæring øverst i midten. Bakkroppens oppstående behåring er begrenset til tergittenes bakkanter. Mellomlårets underside har 0–3 utstående hår hos arbeidere og dronninger.
Hannen er sparsomt behåret og mangler hår på undersiden av mellomlåret, men har lange hår i øvre kant av petiolen.
Lengde: arbeider, 4–6 mm; dronning, 7–8 mm; hann, 6–7 mm.
Utbredelse
Fjellsauemaur er den eneste maurarten i vår fauna som har sin hovedutbredelse i fjellet. Den er utbredt fra fjellområdene i Fennoskandia til østlige deler av Sibir.
I Norge er den funnet i hele fjellkjeden der den er relativt vanlig forekommende i fjellbjørkeskogen og i lavalpin vegetasjonssone. De første funnene fra Norge ble rapportert av Holgersen (1943c) som rebeskrev arten.
Levesett
Arbeidere av fjellsauemaur Formica gagatoides. Hjerkinn, Dovre i Oppland.
Fjellsauemaur finnes i åpne områder fra øverst i fjellbjørkeskogen og til godt opp i lavalpin sone. Den trives godt i morenegrus med lite vegetasjon som ligger godt soleksponert, men kan av og til gå litt mer fuktig der det er tett vegetasjon av lyng og dvergbjørk.
Den lager nokså små underjordiske kolonier som består av flere dronninger og noen hundre arbeidere. Av og til kan flere delkolonier stå i forbindelse med hverandre og danne en superkoloni som kan dekke flere kvadratmeter. Hver delkoloni har flere dronninger.
Arten lever trolig som predator på mindre invertebrater og som nedbryter.
Svermingen skjer på ettersommeren en gang i perioden fra slutten av juli til midt i september alt etter hvordan sesongen har vært værmessig.
Forvekslingsarter
Arbeidere av fjellsauemaur ligner mest på myrsauemaur Formica picea, men de har ikke overlappende habitat eller utbredelse i Norge. Fjellsauemaur er noe mindre glinsende (mer behåret) enn myrsauemaur, spesielt på T1, og har alltid en tydelig kløft i petiolen hos både arbeidere og dronninger.
Dronninger av fjellsauemaur kan lett forveksles med de hos nordlig sauemaur F. lemani som kan finnes i samme habiatat. Fjellsauemaur er imidlertid noe mindre og har tydelig svakere og mer spredt behåring på hodet enn nordlig sauemaur. Den har videre alltid kløft i petiolen (kun av og til hos nordlig sauemaur), og kun 1–4 hår på undersiden av mellomlåret (3–7 hår hos nordlig sauemaur). Dronninger av fjellsauemaur kan også forveksles med de hos svart sauemaur F. fusca. Dronningen hos svart sauemaur er imidlertid alltid større og mattere, mangler nesten alltid kløft i petiolen og har høyst ett hår på undersiden av mellomlåret.
Hanner av fjellsauemaur mangler hår på undersiden av mellomlåret til forskjell fra nordlig sauemaur og myrsauemaur som har flere hår der. Hannen hos fjellsauemaur skilles videre fra de hos myrsauemaur på at førstnevnte mangler tett oppstående behåring på mellomkroppen og har lyse lår. Hannen hos fjellsauemaur ligner ellers mye på de hos svart sauemaur men skilles fra denne på at petiolen har lengre hår (kun svært korte hår hos svart sauemaur).
