Håret heimaur
Formica (Coptoformica) exsecta
Dronning av håret heimaur Formica exsecta.
Håret heimaur er den mest vanlige og utbredte av heimaurartene og finnes over hele landet fra kyst til fjell. Tuene kan minne om skogmaurtuer, men består av finere materiale. Arten er svært variabel, men gjenkjennes som regel lett på mikrobehåringen på øynene og en hårrekke i bakkant av hvert ryggledd. Individene i tua er svært aggressive dersom de forstyrres.
Kjennetegn
Arbeider av håret heimaur Formica exsecta.
Hann av håret heimaur Formica exsecta.
Hode hos dronning av håret heimaur Formica exsecta, matt form.
Hode hos dronning av håret heimaur Formica exsecta, blank form.
Håret heimaur Formica exsecta er en relativt stor og variabel art. Den har gjennomgående lang og tett behåring på kroppen. Øynene har ofte tydelige mikrohår, men disse kan av og til være svært korte eller tilsynelatende mangle. Alle kaster av heimaur Formica sg. Coptoformica kjennes umiddelbart på den vide og dype fordypningen i pannen når hodet betraktes forfra. Hos arbeiderne finnes en rekke lengre hår langs bakkanten på alle tergittene (av og til kan disse mangle på T1). Mikrobehåringen på T1 er svært variabel, men ofte tett. Yttersiden av bakleggene (tibiae) har 7–10 utstående hår. Framhoftene har 5–10 utstående hår, mens munnskjoldet har spredte utstående hår både langs framkanten og på hele flaten. Ocellartrekanten har 1–3 oppstående hår.
Dronningen er relativt stor og betydelig større enn en arbeider. Hodet har tett og oppstående behåring og kan være matt eller glinsende. De har hår på øynene og en hårrekke langs bakkanten av alle tergittene.
Hannene har mikrohår på øynene og er ofte noe større enn de hos andre heimaur. I områder der mange tuer ligger tett sammen (polykaliske kolonier) produseres av og til svært små hanner som stammer fra egg lagt av arbeidere.
Lengde: arbeider, 4,5–7,5 mm; dronning, 7,5–9,5 mm; hann, 6–9 mm.
Utbredelse
Håret heimaur er utbredt fra Fennoskandia og sørover til Spania og Balkan og hele veien østover gjennom Sibir til nordøstlige Kina. Den finnes også i Tyrkia, Kaukasus og Mongolia.
I Norge er arten funnet i hele landet fra kysten til over skoggrensa. Arten er uten sammenligning den vanligeste arten blant heimaurene Formica sg. Coptoformica og ble først rapportert fra Norge av Siebke (1880).
Levesett
Håret heimaur finnes i en rekke ulike åpne habitater fra kysten til fjellbjørkeskogen og like over skoggrensa. Den er kanskje mest vanlig i litt høyereliggende strøk og i myrområder, men er også relativt vanlig på litt tørrere mark langs kysten og i lavlandet.
Arten bygger små til store tuer som skilles fra skogmaurtuer (Formica rufa-gruppen) på at bygningsmaterialet består av finere enheter. Ofte brukes gress, mose, fin grus og lyngbiter istedenfor barnåler og småkvist. Tuene har typisk tueform og er svakt til sterkt halvkuleformet. De har som regel en diameter på 30–60 cm, men kjempekolonier på over en meter i diameter er kjent. Ofte finnes flere tuer nokså tett sammen (polykaliske kolonier).
Nye tuer dannes ved at dronningen tar over en koloni av svart sauemaur Formica fusca eller nordlig sauemaur F. lemani. Koloniene kan ha ei dronning (monogyn) eller flere dronninger (polygyn) og inneholder i gjennomsnitt ca. 25000 arbeidere.
Arten lever av honningdugg fra bladlus på busker og trær i tillegg til å være predator på små invertebrater.
Svermingen skjer som regel en gang i perioden fra midten av juli til slutten av august. Håret heimaur er en svært aggressiv art til forskjell fra andre heimaur.
Forvekslingsarter
Håret heimaur kan forveksles med de fleste andre arter av heimaur Formica sg. Coptoformica, men dette er heimaurarten med mest omfattende behåring. Arbeiderne er i gjennomsnitt relativt store og lyse i fargen. De har oftest tydelige mikrohår på øynene, men disse kan en sjelden gang mangle. Slike individer kan skilles på at de har en hårrekke langs bakkanten av alle tergittene og mange kraftige hår foran på framhoftene. Andre heimaur med hår på øynene (taigaheimaur F. fennica og hybridheimaur F. exsecta var. rubens) mangler hårrekken på T1 og T2.
Dronningen av håret heimaur har også mikrohår på øynene i likhet med taigaheimaur F. fennica og hybridheimaur F. exsecta var. rubens, men skiller seg fra disse på at de alltid har en hårrekke langs bakkanten av alle tergittene. Videre er dronningens hode tydelig tettere og mer oppstående behåret enn hos taigaheimaur og hybridheimaur, men hodets matthet varierer svært mye.
Hannene er vanskelige å skille fra andre arter med hår på øynene, men er oftest større og generelt mer behåret på kroppen.
Tue av håret heimaur Formica exsecta. Klingenberg, Elverum i Hedmark.
Tue av håret heimaur Formica exsecta. Klingenberg, Elverum i Hedmark.
Tuer av håret heimaur Formica exsecta. Engerdal i Hedmark.
Tuer av håret heimaur Formica exsecta. Rauer, Fredrikstad i Østfold.
Tue av håret heimaur Formica exsecta. Lønset, Oppdal i Sør-Trøndelag.