Hybridheimaur er en mellomform mellom håret heimaur og taigaheimaur. Det er usikkert om formen kan betraktes som en god art, som en mutant av håret heimaur eller som en hybrid mellom håret heimaur og taigaheimaur. Kolonier finnes gjerne i nærheten av håret heimaur og taigaheimaur. I Norge er den hittil påvist i Hedmark, Trøndelag og Finnmark.

Kjennetegn

Hode hos dronning av hybridheimaur Formica exsecta var. rubens.

Hybridheimaur Formica exsecta var. rubens er en middels stor maur som framstår som en mellomting mellom håret heimaur Formica exsecta og taigaheimaur F. fennica. Øynene har mikrohår som hos håret heimaur og taigaheimaur. Den har gjennomgående kort og spredt behåring på kroppen. Hos arbeiderne mangler lengre hår i en rekke langs bakkanten på de to første tergittene (av og til finnes enkelte hår på T2). Mikrobehåringen på T1 er svært spredt. Yttersiden av bakleggene (tibiae) har 6–9 utstående hår. Fremhoftene har 0–5 utstående hår, mens munnskjoldet kun har utstående hår langs framkanten. Ocellartrekanten har 0–2 oppstående hår.

Dronningen er relativt stor og betydelig større enn en arbeider. Behåringen hos dronningen er som hos arbeidere, men de mangler hårrekker langs bakkanten av de tre første tergittene. Dronningens hode er forholdsvis bredt.

Hannene har mikrohår på øynene og er ofte noe mindre enn de hos håret heimaur.

Lengde: arbeider, 4,5–7 mm; dronning, 7,5–9 mm; hann, 6–7 mm.

Utbredelse

Hybridheimaur er kjent fra flere områder i Fennoskandia, Alpene og europeiske deler av Russland. Trolig har arten/formen overlappende utbredelse med håret heimaur Formica exsecta.

I Norge er den påvist på flere lokaliteter i Hedmark (Elverum, Kongsvinger og Eidskog kommune), i Trøndelag (Flatanger og Osen kommune), samt i Finnmark (Alta og Pasvik) (Ødegaard 2013). Den er åpenbart sterkt oversett og finnes trolig spredt over hele landet.

Levesett

Hybridheimaur er hittil kun påvist i myrområder. Arten bygger små til mellomstore tuer på litt tørrere deler av myra. Tuene ligner små tuer av håret heimaur Formica exsecta, de er svakt til sterkt halvkuleformete og har som regel en diameter på 20–40 cm. Noen ganger finnes flere tuer nokså tett sammen og ofte sammen med tuer av håret heimaur eller taigaheimaur F. fennica.

Nye tuer dannes trolig ved at dronningen tar over en koloni av svart sauemaur F. fusca eller nordlig sauemaur F. lemani. Det er usikkert i hvilken grad koloniene har kun ei dronning (monogyn) eller flere dronninger (polygyn). Koloniene kan trolig bestå av opptil 10000 arbeidere.

Svermingen skjer som regel en gang i perioden fra midten av juli til slutten av august.

Forvekslingsarter

Hybridheimaur kan forveksles med de fleste andre arter av heimaur Formica sg. Coptoformica, men er svært lik håret heimaur Formica exsecta og taigaheimaur F. fennica, siden alle disse har tydelige mikrohår på øynene. Behåringskarakterene er i en mellomstilling mellom håret heimaur og taigaheimaur (se kjennetegn). Det enkleste er oftest å se at hybridheimaur som regel mangler en hårrekke langs bakkanten av både T1 og T2 i motsetning til håret heimaur. Den har en slik hårrekke på T3 i motsetning til taigaheimaur som mangler denne hårrekken på T1–T3.

Dronningene er store og har hår på øynene, men mangler hårrekke langs bakkanten av alle tergittene i motsetning til håret heimaur som alltid har hårrekke langs alle tergittene. Den er videre mer spredt behåret på hodet enn håret heimaur og ligner således sterkt på taigaheimaur, men sistnevnte har et noe smalere hode.

Hannene kan forveksles med andre arter med hår på øynene, men kan oftest skilles fra håret heimaur på at de er noe mindre og at framhoftene er hårløse eller kun med enkelte hår i nedre del foran. Hannene er vanskelige å skille fra taigaheimaur.