Taigaheimaur
Formica (Coptoformica) fennica
Dronning av taigaheimaur Formica fennica.
Taigaheimaur er en nylig beskrevet art som er nærstående til håret heimaur. Den skiller seg fra denne på svakere og mer spredt behåring og noe smalere hode. Arten er ikke påvist i Norge og et tidligere publisert funn fra Trøndelag har vist seg å være feilbestemt (B. Seifert i brev til FØ, aug. 2016). Teksten og billedmaterialet under er foreløpig ikke endret i forhold til dette bortsett fra underkapitlet om utbredelse.
Kjennetegn
Arbeider av taigaheimaur Formica fennica.
Hann av taigaheimaur Formica fennica.
Hode av taigaheimaur Formica fennica, dronning. Drageid, Osen i Sør-Trøndelag.
Taigaheimaur Formica fennica er en middels stor art som minner mest om håret heimaur F. exsecta, men har gjennomgående kortere og mer spredt behåring. Øynene har mikrohår som hos håret heimaur. Alle kaster av heimaur Formica sg. Coptoformica kjennes umiddelbart på den vide og dype fordypningen i pannen når hodet ses forfra. Hos arbeiderne mangler lengre hår i en rekke langs bakkanten på alle de tre første tergittene (av og til finnes enkelte hår på T3). Mikrobehåringen på T1 er svært spredt. Yttersiden av bakleggene (tibiae) har 6–8 utstående hår. Fremhoftene har 0–2 utstående hår, mens munnskjoldet kun har utstående hår langs framkanten. Ocellartrekanten mangler som regel oppstående hår.
Dronningen er relativt stor og betydelig større enn en arbeider. Behåringen hos dronningen er som hos arbeidere, og de er karakteristiske gjennom det smale hodet og mangelen på hårrekker langs bakkanten av tergittene.
Hannene har mikrohår på øynene og er noe mindre enn de hos håret heimaur.
Lengde: arbeider, 4,5–7 mm; dronning, 7,5 mm; hann, 6,5 mm.
Utbredelse
Taigaheimaur er hittil kun kjent fra Finland og Kaukasus. Den er høyst trolig noe oversett, men er åpenbart en nokså sjelden art.
Arten er publisert fra Norge i Osen i Sør-Trøndelag (Suvak 2013), men denne kolonien har senere vist seg å tilhøre hybridheimaur Formica exsecta var. rubens (Bernhardt Seifert i brev, 2016). Taigaheimaur er derfor ikke å betrakte som norsk art.
GBIF Taxon: Formica fennicaLevesett
Taigaheimaur finnes trolig i lignende naturtyper som håret heimaur Formica exsecta og hybridheimaur F. rubens. Tuene som er funnet på den ene kjente norske lokaliteten befinner seg på tørrere partier av ei myr.
Arten bygger små til mellomstore tuer, som ligner de hos håret heimaur, og er svakt til sterkt halvkuleformete og med en diameter på 20–40 cm. Tuer på opptil 70 cm i diameter er kjent fra Finland. I Finland er flere tuer funnet nokså tett sammen (polykalisk), og ofte sammen med tuer av håret heimaur eller hybridheimaur.
Nye tuer dannes trolig ved at dronningen tar over en koloni av nordlig sauemaur Formica lemani. Det er usikkert i hvilken grad koloniene har kun ei dronning (monogyn) eller flere dronninger (polygyn). Koloniene kan trolig bestå av opptil 10000 arbeidere.
Arten antas å hente honningdugg fra bladlus i tillegg til å være predator på små invertebrater.
Svermingen skjer som regel en gang i perioden fra midten av juli til slutten av august.
Forvekslingsarter
Taigaheimaur kan forveksles med de fleste andre arter av heimaur Formica sg. Coptoformica, men er svært lik håret heimaur Formica exsecta og hybridheimaur F. exsecta var. rubens, siden alle disse tre artene har tydelige mikrohår på øynene. Taigaheimaur er den av de tre med svakest utviklet behåring. Det enkleste er oftest å se at taigaheimaur mangler en hårrekke langs bakkanten av både T1, T2 og T3 og at den som regel er helt hårløs på framhoftenes framside. Hos håret heimaur starter hårrekkene på tergittene fra T1 eller T2, mens framhoftene har flere enn 5 utstående hår. Hos hybridheimaur starter hårrekkene på tergittene fra T2 eller T3, mens framhoftene har flere enn 0–5 utstående hår.
Dronningene er store og har hår på øynene, men mangler hårrekker langs bakkanten av de tre første tergittene i motsetning til håret heimaur som alltid har hårrekker langs alle tergittene. Den er videre mer spredt behåret på hodet enn håret heimaur og ligner således sterkt på hybridheimaur, men sistnevnte har et noe bredere hode.
Hannene er ikke mulig å skille sikkert fra andre arter med hår på øynene, men har gjennomgående svakere og mer spredt behåring på panne, munnskjold og tergitter.
