Rødgumpgresshoppe er en av flere små markgresshopper med røde tegninger på bakkroppen. Den trives på tørre lokaliteter, ofte med innslag av røsslyng, og finnes nær kysten fra Østfold til Vest-Agder.

Størrelse

Kroppslengde hann 12–17 mm. Kroppslengde hunn 18–20 mm.

Kjennetegn

Forholdsvis liten og mørk art. Hannen er mørkebrun med noe lysere, beigebrun overside. Kroppssidene er nesten svarte, og bakkroppsspissen er skarpt rød. Rødfargen er tydeligst på undersiden. Hunnen er normalt noe lysere brun eller grå og har vanligvis grønn ryggside. Nesten helt grønne hunner kan forekomme. Også hunnen har vanligvis røde tegninger på bakkroppen, men da mer flekkvis. Munnpalpene har mørke ledd med kontrasterende hvite tupper. Ryggskjoldet har både sidelister og midtkjøl. Sidelistene er tydelig buet innover i framre halvdel av ryggskjoldet. Vingene er fullt utviklet og rekker vanligvis bak til knærne på bakbenene eller lenger. Som hos andre Omocestus-arter er framvingens framkant rett, ikke utvidet ved basis. Hannen har 90–130 stridulasjonstapper, hunnen har 90–120 stridulasjonstapper.

Forvekslingsarter

Arten kan forveksles med mange av de øvrige små markgresshoppene, men kan kjennes igjen på følgende kombinasjon av trekk: bakkroppen med kraftige røde tegninger (gjelder ikke alltid hunnen), munnpalpenes ledd mørke med hvit tupp, ryggskjoldets sidelister jevnt buet innover i framre halvdel, framvingens framkant rett; ikke utvidet ved basis. Også slåttegresshoppe, gråbrun markgresshoppe, stor køllegresshoppe og liten køllegresshoppe kan ha rødlig bakkropp, men hos disse artene er ryggskjoldets sidelister vinkelformet innsnevret, ikke jevnt buet. Hos Chorthippus-artene samt hos stor køllegresshoppe er dessuten framvingens framkant utvidet ved basis. Arten er meget lik den nærstående arten grønn markgresshoppe, som dog aldri har rød bakkropp. De to artene kan skilles ved at grønn markgresshoppe har ensfarget lyse munnpalper mens rødgumpgresshoppas palpeledd er mørke innerst.

Totalutbredelse

Utbredt over store deler av Europa, inklusive Sør-England og Wales. Ikke påvist i Danmark. Sjelden i Finland. I Sverige påvist nord til Uppland og Värmland. Sørover er arten funnet i Nord-Afrika og Tyrkia, østover strekker utbredelsen seg til Kaukasus og sørlige deler av Sibir.

Utbredelse i Norge

Utbredt i kyststrøk i Sør-Norge. Funnet i Østfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Arten er også angitt i litteraturen fra Buskerud, Hordaland og Oppland, men disse opplysningene har ikke latt seg bekrefte, og det antas at angivelsene er feilaktige og muligens representerer kraftig rødfargete individer av gråbrun markgresshoppe.

Levested og økologi

Arten trives på tørre lokaliteter, ofte med innslag av røsslyng. Lokalitetene er betraktelig tørrere enn lokalitetene til grønn markgresshoppe, noe som kan være til hjelp for å skille de to artene i felt. I Sør-Norge er arten funnet i veikanter med tørr og sparsom gressvegetasjon, gjerne med innslag av skjermsveve. Eggene legges i jord og overvintrer. Nymfene kan vanligvis finnes fra begynnelsen av mai, og gjennomgår fire stadier. De voksne gresshoppene viser seg forholdsvis tidlig, men ikke så tidlig som hos grønn markgresshoppe. Hannen er en forholdsvis god flyger og kan tilbakelegge lengre strekninger, mens hunnen ikke så lett tar til vingene og kun flyr kortere avstander.

Sang

Sangen består av en strofe med korte, raske stavelser: «tf-tf-tf-tf-tf-tf-tf-tf». Strofen begynner svakt, for raskt å øke til full styrke. Det er gjerne 10–20 stavelser i sekundet, og strofen varer vanligvis i 5–7, sjelden over 10 sekunder. Sangen er svært lik sangen til grønn markgresshoppe, men denne er noe sterkere, og strofene varer lengre (fra 15 sekunder og opp til et minutt eller mer).