Kroktorvmose
Sphagnum (Subsecunda) subsecundum
Kroktorvmosen er en liten, friskt oransjefarget torvmose med tydelig krøkte greiner i hodet. En vanlig art på noe rikere myr.
- Innhold
- Beskrivelse, kjennetegn
- Morfologisk variasjon
- Voksested
- Utbredelse
- Kommentarer
- Forvekslingsarter
- Siden siteres som:
Beskrivelse, kjennetegn
Skudd små, i matter og lave puter. Hoder oftest brunoransje til oransjegule, noe til tydelig hvelvede, utydelig 5-delte. Toppknopp utydelig til skjult. Hodegreiner ofte tydelig sidekrøkte med løst taklagte blad; innergreiner tettstilt innoverkrøkte, forholdsvis butte og danner nøsteaktig indre del av hodet. Greinknipper med oftest 2(–3) utstående og 2(–4) spedere, kortere til jevnlange hengegreiner noe sprikende fra stengelen. Utstående greiner ± sidekrøkte. Greinblad ikke-rekkestilte, eggformede, bredt tilspissede, løst taklagte og noe utsperrede, varierende sidebøyde, markert konkave; spiss utydelig tannet. Stengel mørkt brun til brunsvart, lysere like under hodet. Stengelblad små, trekantet–tungeformede til tungeformede, flate til svakt konkave, oftest skrått nedoverrettede; bladspiss butt avrundet og noe småfrynset. N = 19. Dioik. Sporehus nå og da. Sporemasse lysbrun.
Til venstre: Stengelblad og greinblad. Til høyre: Greinknipper
Morfologisk variasjon
-
- Lisens
- CC BY 4.0
- Opphav
- Kjell Ivar Flatberg
- Utgiver
- NTNU Vitenskapsmuseet
- Last ned
- Rediger (Krever innlogging)
Hannplantene skiller seg utseendemessig fra hunnplantene om høsten med korte, oppsvulma og mørkoransje antheridiale greiner i hodet.
Skudd på skyggefulle voksesteder noen ganger med dominerende grønne hoder med lite gult og oransje, med lysbrun stengel. Skudd i mykmatter større enn på tørrere voksesteder, med særlig større og mer elliptisk–eggformede greinblad. Hoder på hannplanter om høsten nokså ulik hunnplanter.
Voksested
Fastlandet: VåS: Geogen; myrflate, åpen myrkant, (myrskog). Jordvannsindikator, mangler på nedbørmyr. Intermediær kildemyr i NoBo og LaAl. FaS: Kalkrikt fuktberg.
Utbredelse
Gruppe: Fastlandsubikvist. Fastlandet: BoNe, SøBo→NoBo, (LaAl); StOs→SvOs, OsKo, SvKo. Vidt utbredd fra Øf og AA/VA til Fi med kjent N-grense Gamvik, NoBo/SvOs. Ikke funnet i sørarktiske områder. Vanligst i MeBo og NoBo, kanskje mindre vanlig i BoNe/StOs.
Kommentarer
Den vanligste, mest småvokste og mest tørtvoksende norske arten i underslekta. Sammen med horntorvmose Sphagnum auriculatum mor til den allodiploide flotorvmose S. inundatum. Homoploide hybrider med vritorvmose S. contortum er kjent fra Nord-Amerika (Ricca & Shaw 2010, Shaw et al. 2012b).
Forvekslingsarter
Kroktorvmose i sammenvoksning med flotorvmose S. inundatum (in) som den lett forveksles med.
Flotorvmose S. inundatum: Relativt tørtvoksende, små skudd i fastmatte og lav tue kan være nokså like skuddene til kroktorvmose. Ulik gjennom rette eller bare svakt sidekrøkte hodegreiner, og noe større og mindre nedoverrettede stengelblad.
Vritorvmose S. contortum: Skudd og hoder ofte av samme størrelse og med tydelig sidekrøkte hodegreiner med sidebøyde blad, og små stengelblad. Ulik gjennom hodefarge mer gulbrun uten tydelig oransje, og greinblad mer smalt eggformede og tilspissede. Stengel gulbrun/lysbrun, ikke mørkt brun/brunsvart.
Perletorvmose S. orientale: Lik i skudd- og bladform/størrelse og sidekrøkte hodegreiner. Ulik gjennom hoder mer ensfarget gulbrune/brune uten tydelig oransje og med mer rette greinblad. Blad må mikroskoperes for sikker bestemmelse. Arktisk art ikke funnet i Norge.
Dvergtorvmose S. tenellum (underslekt Cuspidata): Oransjebrune skudd overfladisk like gjennom eggformede og tydelig konkave greinblad. Ulik gjennom rette hodegreiner, oftest lys stengel og tydelig utstående, konkave og mer egg–tungeformede stengelblad.
Siden siteres som:
Flatberg KI (2015). Kroktorvmose Sphagnum subsecundum Nees. www.artsdatabanken.no/Pages/186396. Nedlastet <dag/måned/år>