Flotorvmose
Sphagnum (Subsecunda) inundatum
Flotorvmosen er oppstått som en hybrid mellom horntorvmose og kroktorvmose, og er svært variabel i utseende. Dette gjør den ofte vanskelig å bestemme og utbredelsen er noe usikker.
- Innhold
- Beskrivelse, kjennetegn
- Morfologisk variasjon
- Voksested
- Utbredelse
- Kommentarer
- Forvekslingsarter
- Siden siteres som:
Beskrivelse, kjennetegn
Arten er sterkt variabel i skudd-, hode-, grein- og bladstørrelse.
Skudd små til mellomstore, i små til vide matter eller lave puter. Hoder gulbrune, brunoransje, rødbrune til matt grønne, noe hvelvede, oftest utydelig 5-delte. Toppknopp synlig. Hodegreiner oftest tilnærmet rette, men noen ganger med sidekrøkte yttergreiner, oftest med noe utsperrede blad. Greinknipper med oftest 2 utstående og 2–3 spedere, kortere til jevnlange hengegreiner noe sprikende fra stengelen. Utstående greiner buet nedoverbøyde i øvre del. Greinblad ikke-rekkestilte, løst taklagte, ofte noe utsperrede, tydelig sidebøyde i nedre del av greinen, eggformede, markert konkave; spiss utydelig tannet. Stengel brunsvart, men ofte lys i øvre del. Stengelblad ± utstående til noe skrått nedoverrettede, små til middels store, tydelig kortere enn greinbladene, svakt konkave, trekantet-eggformede til tungeformede; bladspiss avrundet til butt avskåret. N = 38. Dioik. Sporehus nå og da. Sporemasse lysbrun.
Morfologisk variasjon
Sterkt variabel i skudd-, hode-, grein- og bladstørrelse. Mellom- og yttergreinene i hodet er oftest tilnærmet rette på de fleste voksesteder, men kan også være tydelig sidekrøkte, f.eks. i intermediær kildemyr og svak grunnkilde i NoBo. Skudd i høy fastmattemyr spede med korte grein- og stengelblad, i mykmatter og flytematter kraftigere med markert større blad, særlig greinblad.
Voksested
Fastlandet: VåS: Geogen; åpen myrkant; (myrskog). Jordvannsindikator, mangler på nedbørmyr. Intermediær svak grunnkilde. Intermediær kildemyr. FaS: Intermediær kystfukthei. Intermediært og kalkfattig fuktberg. FeS: Muligens i Eufotisk dybunn; forekomst ikke avklart i forhold til horntorvmose Sphagnum auriculatum.
Utbredelse
Gruppe: Svakt sørvestlig. Fastlandet: Vanlig i et bredt kystbelte fra Øs til sørlige No, vanlig i Lofoten, spredd i Tr og Fi. Kjent N-grense Fi: Hasvik, NoBo/SvOs. Østlandet, nord til Op: Lillehammer, NoBo/SvOs. Sporadisk i MeBo/SvKo i He: Trysil.
Kommentarer
Allodiploid art med Sphagnum auriculatum og S. subsecundum som foreldrearter. Kan ha oppstått en eller flere ganger. Den morfologiske spennvidden forvirrende stor og inkluderer små planter i myrfastmatter som morfologisk kan være vanskelig skille fra kroktorvmose S. subsecundum, til mellomstore (og store) planter i mykmatter og flytematter som er svært lik horntorvmose S. auriculatum. Utbredelsen vist i Artskart – og på kartet her – er usikker og kan inkludere enkelte funnsteder av feilbestemt horntorvmose S. auriculatum.
Forvekslingsarter
-
- Lisens
- CC BY 4.0
- Opphav
- Kjell Ivar Flatberg
- Utgiver
- NTNU Vitenskapsmuseet
- Last ned
- Rediger (Krever innlogging)
I sammenvoksning med kroktorvmose S. subsecundum (su) som den kan forveksles med
Horntorvmose S. auriculatum: Oftest mer lubbent grovvokst enn flotorvmose. Hoder mer brune og mindre gyllent brunoransje, hodegreiner tykkere, mer pløsne og mer tydelig sidekrøkte, med tettere taklagte blad. Greinblad nokså rette også på nedre del av greinene. Stengelblad tydelig lengre og mer elliptisk–tungeformede.
Kroktorvmose S. subsecundum: Med noe til tydelig spedere skudd. Hoder oftest mindre med tydelig sidekrøkte greiner. Stengelblad normalt kortere og mer skrått nedoverrettede langs stengelen.
Vritorvmose S. contortum: Hoder mer gulbrune/brunoransje. Hodegreiner tydelig sidekrøkte. Greinblad mer tydelig sidebøyde. Stengel lysere. Stengelblad normalt kortere og mer skrått nedoverrettede langs stengelen.
Siden siteres som:
Flatberg KI (2015). Flotorvmose Sphagnum inundatum Russow. www.artsdatabanken.no/Pages/186410. Nedlastet <dag/måned/år>