Engskogmaur
Formica (Formica) pratensis
Dronning av engskogmaur Formica pratensis.
Engskogmaur trives best i åpent landskap. Arten bygger relativt små, flate tuer av grovt materiale, gjerne på tørre strandenger eller inntil busker og kratt. Den er relativt stor og kraftig behåret, samt at den har en tydelig avgrenset svart flekk på mellomkroppen. I Norge er den mest vanlig langs kysten rundt Oslofjorden og på Sørlandet.
Kjennetegn
Arbeider av engskogmaur Formica pratensis.
Hann av engskogmaur Formica pratensis.
Engskogmaur Formica pratensis tilhører ikke Formica rufa-gruppen, men ligner artene i den. Arten karakteriseres gjennom kraftig kroppsbehåring og en tydelig avgrenset stor svart flekk på mellomkroppens fremre del. Den svarte fargen på hode og mellomkropp er påfallende mørk slik at kontrasten mot den røde fargen blir stor. Hodet og bakkroppen er gjennomgående mer matt enn hos artene i Formica rufa-gruppen. Arbeiderne har tett, utstående behåring på kroppen.
Dronningen er farget som arbeiderne, men mellomkroppen er helmørk unntatt på framryggen (pronotum) og etterryggen (propodeum). Bakkroppen er påfallende matt med tydelig mikrochagrinering. Behåringen er varierende. Pseudogyne individer (utseendemessig mellomting mellom dronning og arbeider) er relativt vanlige.
Hannen har påfallende tett behåring og har matt bakkropp.
Lengde: arbeider, 4,5–9,5 mm; dronning, 9,5–11,5 mm; hann, 9,5–11,5 mm.
Utbredelse
Engskogmaur er utbredt fra sørlige Fennoskandia gjennom Europa til Spania og Italia og videre østover gjennom Midt-Østen til østlige deler av Sibir og Sentral-Asia.
I Norge er arten nokså vanlig i kystområdene fra Oslofjorden, Sørlandet og til Hordaland. Arten ble først påvist i Norge i 1958 på tre lokaliteter i Akershus og Østfold av Collingwood (1959).
Levesett
Maursti av engskogmaur Formica pratensis. Sandø, Tjøme i Vestfold.
Engskogmaur lever på åpen soleksponert mark, gjerne på tørre strandenger langs kysten eller på svaberg i kanter med busker og kratt. Tuene er relativt små og flate og består av grovt materiale. Maurstiene som leder til og fra tua er smalere og mer distinkte enn hos andre skogmaur Formica s. str.
Nye samfunn dannes ved at nye dronninger overtar en koloni med svart sauemaur Formica fusca eller rød sauemaur F. rufibarbis. Engskogmaur har en eller flere dronninger og store samfunn består av opptil 50 000 arbeidere.
Arbeiderne lever hovedsakelig av honningdugg fra bladlus, men er også predator på andre invertebrater.
Svermingen skjer en gang i løpet av perioden fra midten av juni til slutten av juli.
Forvekslingsarter
Arbeidere av engskogmaur kan som regel skilles fra andre skogmaur Formica s. str. på den mørke og tydelig avgrensete svarte flekken fremst på mellomkroppen. Flere nærstående arter har også en mørk flekk her, men den er sjelden så tydelig avgrenset mot det røde.
Engskogmaur har påfallende kraftig behåring på kroppen inkludert bein og antenner og kombinert med fargetegningene er det da bare håret skogmaur Formica lugubris som utgjør en forvekslingsmulighet. I noen tilfeller har også håret skogmaur en nokså tydelig avgrenset mørk flekk på mellomkroppflekken. Engskogmaur skilles da fra håret skogmaur på at førstnevnte er mer matt på pannen som følge av tett og kraftig mikrochagrinering. I tillegg er antenneskaftene hos engskogmaur noe lengre og smalere enn hos håret skogmaur.
Dronningene ligner skogmaur i Formica rufa-gruppen, men er tydelig mattere på bakkroppen enn disse.
Hannene ligner også skogmaur i Formica rufa-gruppen, og er like sterkt behåret som håret skogmaur. Den skilles fra sistnevnte på at både skutellen og tergittene er mattere.
Taksonomisk bemerkning: Collingwood (1979) betrakter Formica nigricans Emery, 1909 som en god art forskjellig fra F. pratensis. Variasjonen innen F. pratensis har imidlertid vist seg å være så stor, også innen kolonier, at de to formene må betraktes som synonymer (Seifert 1992a).
