Håret skogmaur
Formica (Formica) lugubris
Håret skogmaur danner store tuer og er vanlig forekommende i skogsmark over hele landet, men særlig i nordlige og høyereliggende strøk. Arten er oftest enkel å skille fra de andre skogmaurartene på den omfattende oppstående behåringen på kroppen.
Kjennetegn
Håret skogmaur Formica lugubris kjennetegnes på at de har tallrike utstående hår på hodet og mellomkroppen. Hos arbeiderne finnes til sammen minst 25 hår i bakkant av hodet og minst 50 hår på framryggen. Den mørke flekken på mellomkroppen er diffust avgrenset mot det røde.
Dronningen er påfallende tett behåret som hos arbeiderne med minst 20 utstående hår i bakkant av hodet og tallrike lange hår på framsiden av første ryggledd. Den har relativt tett punktuering og tydelig mikrochagrinering på bakkroppen.
Hannen har påfallende lang og tett utstående behåring på kroppen. Spesielt er den utpreget ved flere lange utstående hår på kinnene og på bakhodet, samt en rad utstående hår på baklårets overside. Bakkroppen har spredte, grove hårbærende punkter, samt tett og fin mikropunktuering og mikrochagrinering som gir et matt inntrykk.
Lengde: arbeider, 4,5–9 mm; dronning, 9,5–10,5 mm; hann, 9,5–10,5 mm.
Utbredelse
Håret skogmaur er utbredt i hele Fennoskandia, Storbritannia og høyereliggende skogsområder i Mellom- og Sør-Europa. Den finnes videre østover gjennom Sibir til Kamtsjatka.
I Norge er den utbredt over hele landet og ser ut til å være mest vanlig i høyereliggende og nordlige strøk.
Levesett
Håret skogmaur lager tuer både i skog og på mer åpen soleksponert mark. Tuene er oftest kuppelformete og består av grovt materiale og kan bli nokså store. Ofte finnes flere tuer i samme område (polykalisk), men de finnes også hyppig enkeltvis.
Nye samfunn dannes ved at nye dronninger overtar en koloni med nordlig sauemaur Formica lemani. Håret skogmaur har en eller flere dronninger og store samfunn består trolig av opptil 100 000 arbeidere.
Arbeiderne lever hovedsakelig av honningdugg fra bladlus. De henter også byttedyr av andre invertebrater.
Svermingen skjer en gang i løpet av perioden fra midten av mai til midten av juli.
Forvekslingsarter
Arbeidere av håret skogmaur kan som regel skilles fra andre skogmaur Formica s. str. på at de har kraftig kroppsbehåring og at den mørke flekken fremst på mellomkroppen er svakt avgrenset mot det røde. Engskogmaur Formica pratensis, som også er kraftig behåret, har en mørk flekk på mellomkroppen som er tydelig avgrenset mot det røde. Dersom mellomkroppflekken hos håret skogmaur er tydelig avgrenset, skilles den fra engskogmaur på at håret skogmaur er noe mindre matt på pannen som følge av svakere mikrochagrinering. I tillegg er antenneskaftene hos håret skogmaur noe kortere enn hos engskogmaur.
Påfallende mørke eksemplarer av stubbemaur F. truncorum kan tenkes å forveksles med håret skogmaur, men førstnevnte er mer tett behåret på hele kroppen inkludert bein og antenner. Håret skogmaur skiller seg ellers fra stubbemaur på at antennene hos både arbeidere og dronninger er kortere (2. og 3. antennestrengledd ikke dobbelt så lange som brede).
Svakt behårete individer av håret skogmaur kan forveksles med sterkt behårete eksemplarer av nordlig skogmaur F. aquilonia eller rød skogmaur F. rufa. Disse to har imidlertid sjelden mer enn 20 hår i bakkant av hodet, mens håret skogmaur har minst 25 hår der. Framryggen har som oftest langt mer enn 50 hår hos håret skogmaur, mens de to andre svært sjelden har mer en 50 hår på framryggen.
Dronningen er påfallende tett behåret med minst 20 utstående hår i bakkant av hodet og tallrike lange hår på framsiden av første ryggledd noe som skiller den fra de andre artene i Formica rufa-gruppen. Den har relativt tett punktuering og tydelig mikrochagrinering på bakkroppen, men er på langt nær så matt som engskogmaur F. pratensis.
Hannen ligner andre skogmaur Formica s. str., men skiller seg fra disse på at den har nokså tett med utstående hår på kinnene, og en rad utstående hår på baklårets overside.