Rovmaur
Formica (Raptoformica) sanguinea
Dronning av rovmaur Formica sanguinea.
Rovmaur er utbredt over det meste av landet og finnes i varme skogkanter eller på annen åpen mark. Arten danner som oftest samfunn i stubber, under bark eller i sprekker i marka. De samler grovt materiale i svært uregelmessig utflytende tuer og holder sauemaur som slaver. Utseendemessig ligner de skogmaur, men en lett å kjenne igjen på innbuktningen i munnskjoldet.
Kjennetegn
Arbeider av rovmaur Formica sanguinea.
Dronning av rovmaur Formica sanguinea.
Hann av rovmaur Formica sanguinea.
Rovmaur Formica sanguinea ligner skogmaur Formica s. str., men hodet har en karakteristisk innbuktning etter utflating i munnskjoldets fremre kant der skogmaur er jevnt buet eller tilspisset. Arten er derfor plassert i en egen underslekt: Formica sg. Raptoformica. Arbeiderne varierer svært mye i størrelse, men er relativt lyse i fargen, noe som særlig gjelder større eksemplarer. Behåringen er svært sparsom.
Dronningen er ensfarget lys på mellomkroppen, mens bakkroppen er tydelig mindre enn hos skogmaur Formica s. str. Pseudogyne individer (utseendemessig mellomting mellom dronning og arbeider) er relativt vanlige.
Hannen har som dronningen og arbeiderne også en svak innbuktning i munnskjoldet. Den mangler hår på øynene, har små tenner på kjevene og lyse bein. Vingene er påfallende gjennomsiktige.
Lengde: arbeider, 4–9 mm; dronning, 9–11 mm; hann, 7–11 mm.
Utbredelse
Rovmaur er utbredt fra Fennoskandia og sørover gjennom det meste av Europa og Midt-Østen. Videre østover finnes den hele veien gjennom Sibir og til Japan.
I Norge er den påvist over det meste av landet, men avtar oppover i høyden og er ikke funnet over tregrensa. Det første norske funnet ble rapportert av Forel (1893) fra Fagernes i Oppland.
Levesett
Rovmaur lever på åpen soleksponert mark, ofte i rasmarker eller sandområder, men også i skogkanter, på hogstflater, myr eller andre naturtyper. Koloniene anlegges ofte i tørr morken ved av stubber, stokker eller under store barkflak. Den kan også danne kolonier i sprekker i marka, mellom steiner, i mosetuer eller blant gressrøtter i sand.
Koloniene dannes ved at dronningen tar over et samfunn av sauemaur Formica sg. Serviformica, gjerne svart sauemaur Formica fusca, men kolonidannelse kan også skje ved knoppskyting. Svært ofte inneholder koloniene en relativt stor andel sauemaur som stammer fra samfunnet som ble overtatt. Rovmaur er også kjent for å angripe kolonier av sauemaur og røve med seg pupper tilbake til sin egen koloni. Det er noe usikkert i hvilken grad disse puppene utvikler seg til nye slaver eller kun tjener til mat.
Arten har en funksjonell dronning, men ofte flere undertrykte dronninger. Store samfunn består av noen tusen arbeidere. Arten er territoriell, svært aggressiv og lever som predator.
Svermingen skjer en gang i løpet av perioden fra midten av juni til slutten av juli.
Forvekslingsarter
Rovmaur er enkel å skille fra andre skogsmaur på innbuktningen i munnskjoldets framkant – en karakter som gjelder for alle kaster. Arbeiderne varierer mye i størrelse, og særlig når det gjelder små individer er de lette å forveksle med andre arter dersom man glemmer å sjekke munnskjoldet. Av og til kan arten danne kolonier underjordisk i sand og da er individene ofte påfallende små. I slike tilfeller kan de lett forveksles med rød sauemaur Formica rufibarbis i felt. Store arbeidere er påfallende lyse i fargen og kan minne om stubbemaur F. truncorum. Sistnevnte har imidlertid tett utstående behåring på hele kroppen.
Dronningene skilles på den lille bakkroppen og den ensfarget røde mellomkroppen i tillegg til innbuktningen i munnskjoldet.
Hannene ligner andre skogmaur, men skilles fra hanner hos andre arter på innbuktning i munnskjoldet, klare vinger, tenner på kjevene og at de mangler øyenhår.
Bol av rovmaur Formica sanguinea i hul bjørkestamme. Kirkøy, Hvaler i Østfold.