Stubbemaur
Formica (Formica) truncorum
Dronning av stubbemaur Formica truncorum.
Stubbemaur er utbredt over hele landet og finnes i åpne områder og skogkanter både på myr og i tørre varme skrenter. Tuene er som regel helt flate og utflytende og kan slik sett forveksles med en ansamling av barnålstrø. Arten kan også danne tuer som andre skogsmaur, men disse ser uryddige ut i overflaten. Arbeiderne er lette å kjenne igjen på det rødbrune hodet og den tette behåringen.
Kjennetegn
Arbeider av stubbemaur Formica truncorum.
Hann av stubbemaur Formica truncorum.
Stubbemaur Formica truncorum ligner andre skogmaur Formica s. str., men arbeidernes hode er ensfarget rødbrunt som mellomkroppen. Ofte kun litt mørkere i regionen mellom punktøynene. Små arbeidere kan være noe mørkere på hele bakhodet. Hele kroppen har tett og jevn utstående behåring. Antennene er svært lange.
Dronningen er påfallende lys, med noen mørkere partier på mellomkroppen. Det finnes også mindre dronninger som er gjennomgående noe mørkere.
Hannen har helt lyse bein som er tett bekledd med utstående hår.
Lengde: arbeider, 4–9 mm; dronning, 8–10 mm; hann, 7–9 mm.
Utbredelse
Stubbemaur er vidt utbredt fra Fennoskandia og sørover til Mellom-Europa og østover til Japan.
I Norge finnes den spredt over hele landet, men den går sjelden over tregrensa. Arten er først rapportet fra Norge av Holgersen (1938) med første funn fra Bosekop, Alta er av Embrikt Strand i 1910.
Levesett
Stubbemaur finnes i åpne områder og skogkanter både på myr og i tørre varme skrenter. Tuene anlegges ofte i tilknytning til en stubbe eller i bergsprekker. De er som regel helt flate og utflytende og kan slik sett forveksles med en ansamling av barnålstrø på samme måte som tuer av rovmaur Formica sanguinea. Arten kan også danne kuppelformete tuer som skogmaur i Formica rufa-gruppen, men disse ser uryddige ut i overflaten.
Arten har normalt mange dronninger (polygyn), men ofte finnes en stor og lys dronning sammen med flere små og mørke dronninger. Store samfunn består av flere enn 10 000 arbeidere. Nye kolonier dannes ofte ved knoppskyting og et område kan ha svært mange og tett beliggende kolonier (polykalisk).
Arbeiderne lever hovedsakelig av honningdugg fra bladlus, men tar også andre invertebrater.
Svermingen skjer en gang i løpet av perioden fra midten av juli til slutten av august.
Forvekslingsarter
Stubbemaur er enkel å skille fra andre skogmaur Formica s. str. på den tette, jevne utstående behåringen hos alle kaster. Arbeidere og dronninger er påfallende lyse i fargen og hodet har samme rødbrune farge som mellomkroppen. Små individer kan være mørkere, men skilles da på den tette behåringen som er jevnt fordelt over hele kroppen i motsetning til for eksempel hos håret skogmaur Formica lugubris. Stubbemaur har dessuten tydelig lengre antenner enn andre skogmaur. De første leddene på antennestrengen er ca. to ganger så lange som brede hos stubbemaur, mens de er tydelig kortere hos andre skogmaurarter.
Hannene ligner andre skogmaur Formica s. str., men skilles fra disse på den tette behåringen på kroppen inkludert beina.
