Soppslektene Conocybe og Inocybe
14-21
De to slektene av brunsporete skivesopper, kjeglesopper og trevlesopper tilhører det som ofte har blitt betegnet som "LBM"- sopper ("Little Brown Mushrooms"). Dette omfatter små, uanselige, brune sopper som er vanskelige å bestemme, ofte blir forbigått, og som derfor er lite kjente i Norge.
- Innhold
- Lignende prosjekter
- Resultater
Kjeglesopper og trevlesopper er to grupper av såkalte hattsopper, dvs de er «paraplyformete» med hatt og stilk, i likhet med mange andre slekter i den store gruppa av stilksporesopper Basidiomycota. Under hatten har disse soppene skiver, der sporene modnes. Begge fokusgruppene er karakterisert ved at de danner brune sporer, som etter hvert farger skivene brune. Kjeglesoppene består i stor grad av slekten Conocybe, og slekten Pholiotina blir også inkludert. De fleste trevlesoppene finner vi i slekten Inocybe, men også slektene Mallocybe, Inosperma og Pseudosperma skal studeres i dette prosjektet.
Disse soppartene kan ofte se veldig like ut, er vanskelige å bestemme, og det er ikke mange som har studert dem i Norge. Derfor er taksonomien vi bruker i Norge på mange av gruppene nokså utdatert, og det er på høy tid at man finner ut hvilke arter som egentlig finnes i landet vårt. Det er sannsynligvis mange flere arter enn de som er kjent i dag. Et av våre viktigste redskaper vil være klassifisering ved hjelp av genetisk strekkoding (ITS-DNA-sekvensering).
Kjeglesoppene og trevlesoppene vokser ofte i forstyrrete naturtyper som veikanter, elvebredder, hogstflater, hestemøkk, bålplasser og brannflater. Slike vil bli undersøkt. I tillegg er mange arter knyttet til kalkrike områder, og vi kommer til å ettersøke disse også i kalklindeskoger, kalkbarskoger og i kalkrike reinrose-heier på fjellet. Prosjektet vil sannsynligvis gi mye ny kunnskap om artenes naturtypetilknytning. Mesteparten av innsamlingen kommer til å foregå i Oslofjordområdet og Mjøsområdet. I motsetning til mange andre sopper, produserer disse soppene fruktlegemer (med hatt og stilk) allerede tidlig om sommeren.
Prosjektet skal samarbeide internasjonalt med strekkodebibiliotekene i Finland (FinBOL) og Østerrike (ABOL), samt med de fremste europeiske eksperter på begge soppgrupper. Gjennom å invitere Norges Sopp- og Nyttevekstforbund til workshop vil kunnskapen om de to soppslektene bli spredt til et bredere publikum.
Slekten Pholiotina regnes blant kjeglesoppene.
De fleste trevlesoppene finnes i slekta Inocybe.
De fleste trevlesoppene finnes i slekta Inocybe.
Slekten Pholiotina regnes blant kjeglesoppene.
De fleste trevlesoppene finnes i slekta Inocybe.
Resultater
Innsamling av materiale i 2021 og 2022 har vært fra "hot-spots" av trevlesopper og kjeglesopper på ulike lokaliteter i Telemark, Vestfold, Buskerud, Akershus/Oslo, Østfold, Oppland, Hedmark og Sør-Trøndelag.
Av trevlesoppene (Inocybe) har mer enn 500 objekter blitt sekvensert av prosjektet så langt, og i alt 800 norske sekvenser er blitt analysert for slektskap/fylogeni og artsavgrensning. Basert på prosjektets analyser er det funnet 309 OTUer (Operational Taxonomic Units), det vil si fylogenetisk velbegrunnete og velavgrensete arter. Mer enn halvparten av disse kan regnes som nye for Norge (170 arter). Dette er allerede langt flere nye arter enn det prosjektet hadde forventet å finne i løpet av hele prosjektperioden. Basert på prosjektets 2021-2022 resultater anslås det nå at det reelle og totale antallet trevlesopper i Norge trolig overskrider 350-400 arter. Av kjeglesoppene (Conocybe) har prosjektet så langt analysert ca. 250 sekvenser, og verifisert 73 arter. Ved prosjektstart var det anslått at de ville finne 70 arter i Norge, basert på morfologisk identifikasjon. Prosjektet anslår nå at det reelle og totale antallet kjeglesopper i Norge trolig ligger opp mot 150 arter.
Denne trevlesoppen er kun funnet i en gang langs en bekk i en bjørkesk på Bessheim. Arten er ikke bestemt ennå.
Denne trevlesoppen ble publisert som ny for vitenskapen i November 2022, og har fått navnet Inocybe carissima. Den ble funnet langs en bekk i en granskog i Valdres.
Trevlesoppen Inocybe virgatula på bildet ble funnet i granskog i Valdres. Den hadde også høy forekomst i bjørkeskog på Dombås, og noen få ble funnet i heilandskap med dvergbjørk og vier. Selv om denne arten var en av de vanligste artene blant materialet samlet inn på en workshop på Dombås var den vanskelig å artsbestemme, selv for mykologene.
Det som tidligere har blitt identifisert som Mallocybe leucoloma viser seg å bestå av minst fire forskjellige arter i Norge. Basert på den kunnskapen vi har i dag blir disse beskrevet som kryptiske arter, det vil si at det er veldig vanskelig å finne morfologiske forskjeller mellom artene.
Pseudosperma (Inocybe) bulbosissimum er så og si ukjent i Norge, men var allikevel en av de vanligste artene blant det innsamlede materialet på en workshop på Dombås i 2021. Den antas derfor å være en utbredt og vanlig art i mellom- og høyalpine områder.