Åkergjøkhumle
Bombus (Psithyrus) campestris
Åkergjøkhumle er en relativt vanlig, men ofte fåtallig, art som forekommer særlig i kyststrøkene opp til Trøndelag. Den er sosialparasitt på åkerhumle, men har et snevrere utbredelsesområde enn verten. Dronningen har gult krage- og skutellbånd og svart bakkropp som er gulaktig på sidene bakerst. Hannen er ofte mer omfattende gulfarget på bakkroppen.
Dronning
Sternitt 6, dronning
Siste bukledd (St6) hos dronning av åkergjøkhumle Bombus campestris.
Dronningen (hunnen) av åkergjøkhumle er ganske stor (lengde ca. 19 mm). På mellomkroppen har den et bredt gult til beigegult kragebånd og et skutellbånd av varierende bredde og med samme farge. Skutellbåndet danner gjerne et karakteristisk V-formet mønster. Bakkroppen er glinsende svart med vanligvis gulaktige flekker på sidene av T3, T4 og T5. Undersiden av bakstussen har tydelige lister på St6 som nesten går sammen i bakre kant. Helt mørke (melanistiske) individer forekommer, men er svært sjeldne.
Hanner
Hann av åkergjøkhumle Bombus campestris.
Genitalia av åkergjøkhumle Bombus campestris.
Hannene av åkergjøkhumle ligner på dronningene, men er mindre og har ofte mer utpregete gule tegninger på bakkroppen. Som hos hunnene er de gule tegningene ofte begrenset til sidene, men svært ofte er båndene i bakkant av T3–T5 hele. Noen ganger kan bakkroppstegningene være lysere i fargene, altså gulhvite eller gulgrå, slik at de kan minne mer om dem hos hagehumle og andre gjøkhumler. Melanistiske individer forekommer.
Utbredelse
Åkergjøkhumle er utbredt over det meste av Europa og østover til Stillehavet. I Norge er den funnet nord til Trondheim.
Hann av åkergjøkhumle Bombus campestris på blåknapp, Lade i Trondheim, Sør-Trøndelag.
Levesett
Åkergjøkhumle finnes i kulturlandskap, kystlandskap og skogkanter i lavlandet. Den er sosialparasitt på åkerhumle, men er mer begrenset geografisk utbredt enn sin vert. Den er mest vanlig i kystnære åpenmarkshabitater, men er også funnet i skogsområder på indre Østlandet. Arten har trolig ekspandert noe de siste årene og er nå relativt vanlig på Nordvestlandet og i Trøndelag, der det er svært få gamle funn.
Dronninger er i Norge registrert fra 22. mai til 31. august, og hanner fra 2. juli til 4. oktober.
Hann av åkergjøkhumle Bombus campestris på blåknapp, Lade i Trondheim, Sør-Trøndelag.
Forvekslingsarter
Dronningen av åkergjøkhumle kan forveksles med dronninger av lynggjøkhumle, men er større. Som hos lynggjøkhumle er T4 gul og T5 svart, men de lyse tegningene på bakstussen hos åkergjøkhumle er ofte brutt på midten slik at bakkroppen fremstår påfallende blank og hårløs. Undersiden av siste bukledd (St 6) er dessuten helt forskjellig fra lynggjøkhumlas. Skutellbåndet hos åkergjøkhumle er påfallende tydelig og V-formet.
Hannene kan forveksles med hanner av andre gjøkhumler med overveiende gul bakkroppsbehåring, og særlig lynggjøkhumle. Sistnevnte har imidlertid helt gul T4 i skarp kontrast mot svart T5. Melanistiske hanner av åkergjøkhumle kan være nesten helsvarte, men har ofte svake mørkebrune bånd på mellomkroppen og på sidene av de bakerste tergittene på bakkroppen, mens melanistiske jordgjøkhumler ofte har en del hvitt eller gult på sidene av mellomkroppen og på bakstussen. For atypiske individer bør genitaliene undersøkes da disse har enkle og sikre skillekarakterer.
Det bør også bemerkes at hanner av åkergjøkhumle med utbredt lys behåring på bakkroppen kan forveksles med hanner av kløverhumle og slåttehumle. Begge disse sistnevnte har imidlertid tydelig lengre kinn enn gjøkhumlene. Kløverhumle har i tillegg lys ansiktsbehåring, mens åkergjøkhumle (og slåttehumle) har svart ansiktsbehåring.
