1. Arter på nett
  2. Humler Bombus Latreille, 1802
  3. Gjøkhumler

Jordgjøkhumle Bombus (Psithyrus) bohemicus Seidl, 1837

Forrige Opp Neste
Jordgjøkhumle.
Creative Commons Attribution | Arnstein Staverløkk

Jordgjøkhumle er den vanligste av gjøkhumlene i Norge. Den er sosialparasitt på lys jordhumle og følger utbredelsen til verten. Dronningen er påfallende stor med bredt, gult kragebånd og svært glissen behåring på bakkroppen foran den hvite bakstussen. Gjøkhumlene våre er med noen få unntak generelt vanskelige å artsbestemme sikkert i felt.

Dronning

Jordgjøkhumle.
Creative Commons Attribution | Arnstein Staverløkk

Dronning av jordgjøkhumle Bombus bohemicus på løvetann, Snillfjord i Sør-Trøndelag.

Jordgjøkhumle.
Creative Commons Attribution | Arnstein Staverløkk

Sternitt 6, dronning

Siste bukledd (St6) hos dronning av jordgjøkhumle Bombus bohemicus.

Dronningen (hunnen) av jordgjøkhumle er ganske stor (lengde ca. 20 mm) og kraftig. Den har svart mellomkropp med et bredt, blekgult kragebånd og ofte en del lyse hår på skutellen som noen ganger danner et mer eller mindre diffust bånd. På bakkroppen er T1 og T2 svart, men T1 kan ha lyse hår på sidene. Også T3 er mest svart, men er hvit eller gulaktig på sidene. T4 er hvit og T5 er hvit på sidene og svart på midten. Det er tydelige og brede lister (kjøler) på siste bukledd (St6), som er bredt atskilt i bakre kant. 

Hanner

Jordgjøkhumle.
Creative Commons Attribution | Arnstein Staverløkk

Hann av jordgjøkhumle Bombus bohemicus.

Jordgjøkhumle.
Creative Commons Attribution | Arnstein Staverløkk

Genitalia av jordgjøkhumle Bombus bohemicus.

Hannen av jordgjøkhumle er meget variabel i fargemønsteret. Mellomkroppen er svart med et blekgult til beige kragebånd. Skutellbåndet er beigegult og av varierende bredde. På bakkroppen er T1 mer eller mindre beigegul. T2 er svart og T3 er svart med hvit til beigegul flekk på sidene. T4 er hvit, og T5 og T6 er hvite med en smal svart flekk i midten. Bakstussen (T4–T6) kan imidlertid være helt gult behåret som hos åkergjøkhumle. Melanisme forekommer, og slike hanner er svarte med hvitaktige hår på T5.

Utbredelse

Jordgjøkhumle er utbredt over det meste av Europa og østover til Stillehavet og i arktisk Nord-Amerika. I Norge finnes den utbredt over hele landet nord til Nordreisa i Troms.

Levesett

Jordgjøkhumle er sosialparasitt på lys jordhumle og overtar bolet til denne. Det er ikke kjent om den kan parasittere også andre arter av jordhumler. Arten forekommer over alt fra lavland til opp i fjellet, men er nokså sjelden over tregrensa. Dronningene er vanlige å finne på blomster som løvetann og en rekke andre planter som blomstrer på forsommeren. Som hos andre gjøkhumler er hannene tallrike når de kommer fra månedsskiftet juni–juli, og er lette å oppdage der de sitter ganske dorske på ulike blomster.

Dronninger er i Norge registrert fra 11. april til 5. oktober, og hanner fra 24. juni til 29. september.

 

Jordgjøkhumle.
Creative Commons Attribution | Jan Ove Gjershaug

Hann av jordgjøkhumle Bombus bohemicus på rødknapp, Kongsvoll i Oppdal, Sør-Trøndelag.

Forvekslingsarter

Dronningen av jordgjøkhumle skilles fra tregjøkhumle og markgjøkhumle på at den vanligvis er tydelig større. De kraftige listene på undersiden av bakstussen hos jordgjøkhumle er den sikreste skillekarakteren mot disse to artene. Åkergjøkhumle har lignende lister som er mindre tydelig adskilt i bakre kant, men denne arten har normalt helt forskjellig fargemønster på kroppen.

Også dronningen av praktgjøkhumle Bombus vestalis (som er på spredning nordover, men ennå ikke er påvist i Norge) kan forveksles med jordgjøkhumle. Praktgjøkhumle har et tydeligere og noe mørkere gult kragebånd og et gult bånd på T3, eller gule flekker på sidene av T3. Noen ganger kan imidlertid også jordgjøkhumle ha mindre utpregete slike gule tegninger på T3. Den kan da skilles sikkert fra praktgjøkhumle på at tredje antenneledd (A3) er tydelig lenger enn A5, mens A3 knapt er lenger enn A5 hos praktgjøkhumle. Denne forskjellen kan også uttrykkes som at A5 er like langt som bredt hos jordgjøkhumle, mens A5 er noe lenger enn bredt hos praktgjøkhumle. Siste bukledd hos praktgjøkhumle er ellers noe flatere og mer utstrukket i spissen i tillegg til at sidelistene er mer innsvingt på sidene. Punkturen mellom fasettøyet og sidepunktøyet er også noe sterkere og mer utbredt hos praktgjøkhumle enn hos jordgjøkhumle. Praktgjøkhumle har ellers noe mørkere vinger enn jordgjøkhumle og relativt tett pels til gjøkhumle å være.

Hanner av jordgjøkhumle kan forveksles med hanner av de fleste andre gjøkhumler med lignende fargetegninger. Fargetegninger på gjøkhumlehanner kan dessuten være veldig varierende, og melanisme er vanlig. Den eneste sikre karakteren på jordgjøkhumle er ofte genitalia, som kan ligne åkergjøkhumlas. Formen på volsella og penis-valve er imidlertid forskjellig. Også hanner av praktgjøkhumle kan forveksles med jordgjøkhumler, men førstnevnte har gule flekker på sidene av T3. Dessuten har de to artene noe forskjellige genitalia og 8. bukledd (St8). I felt kan hannen av jordgjøkhumle også forveksles med hanner av hagehumle. Jordgjøkhumle har imidlertid en kile av svarte hår på midten av T5 og T6 der hagehumle har hvit behåring. Jordgjøkhumlehanner med gul bakstuss kan forveksles med spesielt åkergjøkhumle, og bør genitalundersøkes for sikker artsbestemmelse.

Tregjøkhumle.
Tregjøkhumle Bombus (Psithyrus) norvegicus (Sparre Schneider, 1918)
Markgjøkhumle.
Markgjøkhumle Bombus (Psithyrus) sylvestris (Lepeletier, 1832)
Åkergjøkhumle.
Åkergjøkhumle Bombus (Psithyrus) campestris (Panzer, 1801)
Praktgjøkhumle.
Praktgjøkhumle Bombus (Psithyrus) vestalis (Geoffroy, 1785)
Hagehumle.
Hagehumle Bombus (Megabombus) hortorum (Linnaeus, 1761)
Vimeo video: Bombus bohemicus
Vimeo video: Bombus bohemicus