Kilejordhumle finnes mest i skogen og i høyereliggende områder. Den er ikke alltid mulig å skille fra kragejordhumle og lys jordhumle på fargemønsteret. Den er relativt nylig skilt ut som en god art, og utbredelsen i Norge er derfor ufullstendig kjent.

Dronning og arbeidere

Dronningen av kilejordhumle er relativt stor (lengde ca. 19 mm), men er likevel i gjennomsnitt den minste av jordhumlene. Den er oftest tydelig mindre enn kragejordhumle, men overlapper i størrelse med lys jordhumle. Arten er ikke alltid mulig å skille fra lys jordhumle og kragejordhumle på morfologiske karakterer, men DNA-strekkoding gir sikker artsbestemmelse (Carolan et al. 2012, Williams et al. 2012). Typiske individer av dronninger har kileformet svart behåring som bryter kragebåndet ved vingefestet, samt nokså blek gulfarge. Arbeidere kan sjelden skilles sikkert fra de andre jordhumleartene.

Hanner

Hannene av kilejordhumle er ofte påfallende mørke, med overveiende mørk behåring i ansiktet og ofte svakere lyse bånd på bakkroppen. Det gule båndet på T2 kan mangle helt. Gulfargen er påfallende blek. Kan ikke med sikkerhet skilles fra hanner av andre jordhumlehanner med mørk ansiktsbehåring. Sikker bestemmelse bør derfor støttes av DNA-strekkoding.

Utbredelse

Kilejordhumla er utbredt i det meste av Europa og er funnet langt øst i Asia, samt i arktisk Nord-Amerika. Utbredelsen er mangelfullt kjent da den lett forveksles med andre jordhumlearter. Undersøkelser i Midt-Norge kan tyde på at arten er langt vanligere over store deler av Norge enn tidligere antatt. 

Levesett

Kilejordhumle er funnet både langs kysten og i innlandet. Den ser ut til å være særlig vanlig i høyereliggende skogsmark opp mot fjellet.

Dronninger er i Norge registrert fra 21. april til 29. september og hanner fra 14. juli til 1. oktober.

Arten har som andre jordhumler bol nede i jorda. Fra utlandet er det kjent kolonier på 70–150 individer.

Forvekslingsarter

Kilejordhumle er svært vanskelig å skille fra nærstående jordhumlearter. Dronninger av kilejordhumle kan oftest skilles på at svarte hår bryter det blekgule kragebåndet i en svak S-formet kile ved vingefestet (se bilder). Unntaksvis kan imidlertid også kragejordhumle ha dette.

Hannens behåring er ofte lengre, mer ujevn og rufsete enn hos mørk jordhumle. Den gule fargen er også oftest blekere. Det gule båndet på T2 er ofte svakt eller kan mangle helt noe som er svært sjelden hos andre jordhumler. Utbredelsen av lys behåring i ansiktet varierer en god del. Individer med helmørk ansiktsbehåring er ikke mulig å skille sikkert fra hanner av mørk jordhumle. Oftest finnes noen lyse hår på hver side i øvre del av ansiktet eller midt i nedre del av ansiktet. Noen ganger er den lyse behåringen jevnt fordelt og utgjør mer enn 50 % av behåringen. Slike individer kan minne sterkt om kragejordhumle og lys jordhumle. Sikker artsbestemmelse bør støttes av DNA-strekkoding. For mer inngående studier av artsforskjeller hos jordhumler, se Carolan et al. (2012) og Williams et al. (2012).