Tregjøkhumle
Bombus (Psithyrus) norvegicus
Tregjøkhumle er en relativt vanlig art som tilhører gruppen av gjøkhumler med gult kragebånd og hvit bakstuss. Den er sosialparasitt på trehumle og følger stort sett vertens utbredelse. Arten er særlig vanskelig å skille fra markgjøkhumle. Tregjøkhumle ble oppdaget ny for vitenskapen i Norge.
Dronning
Dronning av tregjøkhumle Bombus norvegicus på løvetann, Rinnleiret i Levanger, Nord-Trøndelag.
Dronningen (hunnen) av tregjøkhumle er middels stor (lengde ca. 17 mm). Mellomkroppen er svart med et bredt gult kragebånd. Bakkroppen er hvit på T3 og T4, mens T5 er snau og glinsende. Den har rødaktige hår på T6. Bakkroppsspissen er utpreget bøyd nedover og innover som hos markgjøkhumle. Antenneskaftet er hårete og matt.
Hanner
Hann av tregjøkhumle Bombus norvegicus.
Hannene av tregjøkhumle har som dronningene et bredt gulaktig kragebånd. De kan også ha enkelte lyse hår på skutell, samt lysegule hår på sidene av T1. T2 er svart mens T3 og T4 er hvite eller gulaktige. Resten av bakstussen er ganske mørk. De har ofte rustrøde hår på T6 og T7, men disse kan også være hvite eller svarte. Atypiske fargevarianter med mer gult og svart finnes, og sikker artsbestemmelse krever ofte genitalundersøkelse.
Utbredelse
Tregjøkhumle er utbredt i det meste av Europa og østover til Stillehavet. I Norge er arten funnet over hele landet nord til Troms, men den er sjelden over tregrensa.
Levesett
Tregjøkhumle er sosialparasitt på trehumle og følger stort sett utbredelsen til denne. Tregjøkhumle er relativt vanlig over hele landet, men går normalt ikke over tregrensa. Den ser ut til å være noe mer tallrik på Vestlandet og i Trøndelag enn på Østlandet. Som for andre gjøkhumler, er hannene tallrike når de kommer i månedsskiftet juni–juli, og er lette å oppdage der de sitter ganske dorske på ulike blomster. Tistler, rødknapp og blåknapp, men også en rekke andre plantearter som blomstrer seint, er spesielt attraktive for gjøkhumler.
Dronninger er i Norge registrert fra 2. mai til 19. september, og hanner fra 25. juni til 26. september.
Forvekslingsarter
Antenne, hann
Antenne hos hann av tregjøkhumle Bombus norvegicus. Merk at A5 er tydelig lenger enn A3.
Bakstuss
Tregjøkhumle, Bombus norvegicus, på rødknapp, Munkvoll i Oppdal, Sør-Trøndelag. Merk kontrasten mellom det hvite båndet på T3–T4, samt den mørkere bakstussen hvor T5 ofte er svart mens T6–T7 er rødaktig. Dette er et relativt typisk fargemønster for hanner av tregjøkhumle og markgjøkhumle, og skiller dem fra blant andre jordgjøkhumle.
Dronningen av tregjøkhumle kan spesielt forveksles med markgjøkhumle, selv om sistnevnte oftest er noe mindre. Lyse hår på skutell, glinsende T5 (dvs. at T5 er svakere punktuert enn T3), samt et håret og matt antenneskaft, skiller den fra markgjøkhumle. Videre har T6 en tydelig blank og opphøyet stripe på midten hos tregjøkhumle, og denne mangler hos markgjøkhumle (se bilde). Formen på listene på undersiden av bakstussen er også litt forskjellige, da de er mer avrundet og ikke så vinklet hos tregjøkhumle som hos markgjøkhumle. Disse listene skiller også tregjøkhumle fra små eksemplarer av jordgjøkhumle.
Hannene av tregjøkhumle er vanskelige å skille fra andre gjøkhumler, særlig fra markgjøkhumle. Tregjøkhumle har imidlertid et mer utbredt hvitt eller gulaktig bånd på T1. Merk også at tregjøkhumle (og markgjøkhumle) har et utbredt svart bånd på T5 og ofte rødaktig, gul eller hvit tegning på T6 og T7 (se bilde av bakstuss). Dette skiller disse fra jordgjøkhumle som ofte har en hvit bakstuss som kun brytes av en svart kile helt i bakenden. Også hanner av lundgjøkhumle med lite rødt på bakstussen kan ligne hanner av tregjøkhumle. De bakerste synlige bukplatene (sternittene) vil imidlertid alltid ha ganske tett med lange og røde hår hos lundgjøkhumle.
Den sikreste skillekarakteren for tregjøkhumle er den tette, lange og oppstående behåringen på den vinkelformete innsiden av gonostylus (midtre sidedel av genitalia). Den bakerste synlige bukplaten (St6) hos hannen har et svakt vinkelformet innhakk i enden som dannes av to opphøyde strukturer (se bilde). Hos markgjøkhumle er dette innhakket svakere eller flatt. Denne karakteren varierer imidlertid noe. Antennene er lengre hos tregjøkhumle enn hos markgjøkhumle. A3 er tydelig kortere enn A5, og de ytre leddene er to ganger så lange som brede (se bilde av antenne). Hos markgjøkhumle er A3 knapt eller ikke kortere enn A5, og de ytre leddene er noe kortere.
Tregjøkhumle Bombus norvegicus ble beskrevet ny for vitenskapen fra Norge av H.J. Sparre-Schneider. Lectotypen er en hunn fra "Slemdal i Aker" og står på Tromsø museum.