Kløverhumle
Bombus (Subterraneobombus) distinguendus
Kløverhumle er meget karakteristisk og vakker med sin blekbrune til gullaktige farge som brytes av et tydelig svart bånd mellom vingefestene. Arten har gått sterkt tilbake i senere tid, og den kjennes i dag kun fra noen få lokaliteter på Østlandet og i Trøndelag. Den finnes nesten alltid i tilknytning til rike forekomster av rødkløver.
Dronning av kløverhumle Bombus distinguendus på rødkløver, Rinnleiret i Levanger, Nord-Trøndelag.
Dronning og arbeidere
Dronningen av kløverhumle er relativt stor (lengde ca. 19 mm), og er gulbrun i farge med et svart mellomvingebånd (interalarbånd). Arbeidere ligner på dronningen, men er mindre.
Hanner
Hann av kløverhumle Bombus distinguendus på åkertistel, Østre Fågelvik, Karlstad i Sverige.
Hann av kløverhumle Bombus distinguendus.
Genitalia av kløverhumle Bombus distinguendus.
Hanner av kløverhumle ligner dronningen, men er litt mindre og slankere. De har tydelig lys hårdusk i ansiktet.
Utbredelse
Kløverhumle er utbredt i store deler av Europa og østover gjennom Russland til Stillehavskysten. I Norge er den funnet spredt nord til Levanger. For inntil rundt 50–100 år siden, var arten stedvis vanlig mange steder på Østlandet, i Rogaland og i Trøndelag. Dette er en av de humleartene som har gått kraftig tilbake i Europa. I løpet av de siste årene (etter 2000) kjenner vi bare til noen få funn fra Norge til tross for mye målrettet leting etter arten. På Østlandet finnes nyere funn fra Akershus (Rælingen 2004, leg. T. Starholm; Skedsmo 2011–2014, leg. K.M. Olsen & R. Bengtson), Oslo i 2002 (leg. H. Hjelde) og Hedmark (Eidskog 2009, leg. F. Ødegaard; 2011, leg. R. Bengtson & K.M. Olsen og 2013, leg. R. Bengtson), samt ett fra Østfold (Spydeberg 2014, leg. S. Dahle) og ett fra Vestfold (Sandefjord 2013, leg. K. Westrum). Fra Trøndelag finnes nyere funn kun fra Selbu 2010 (leg. S.-Å. Berglind) og Levanger 2013 (leg. F. Ødegaard), men arten ble funnet flere steder i Trondheimsområdet fram til slutten av 1990-tallet (leg. T. Bollingmo).
Levesett
Kløverhumla er knyttet til kulturmark i lavlandet, særlig der det finnes store forekomster av rødkløver. Nyere funn fra Norge indikerer at arten har preferanse for blant annet sandområder. Det er usikkert hvor krevende den er til bolplass og matkilder, men arten var ble trolig favorisert av det gammeldagse småskala jordbruket med blant annet svært mye rødkløver. Kløverhumle er en stor og langtunget humle som starter sesongen sent, og den stiller dermed dårligere i konkurransen om bolplasser (ledige musebol) og blomster. Kanskje har endringer i klima favorisert andre arter som konkurrerer med kløverhumle om både bolplasser og blomster.
I Norge er dronninger av arten vanligvis ikke på vingene før rundt 1. juni (unntaksvis fra midten av mai). En bolsøkende dronning ble observert på Kjeller i Akershus 26. mai 2014 (leg. R. Bengtson). Arbeidere er sett fra rundt en måned senere, og hanner fra midt i juli. Alle nyere funn fra Trøndelag (etter 2000) gjelder dronninger som er funnet i begynnelsen av juli. Det er ikke funnet hanner av arten i Norge i nyere tid. I Skandinavia er ellers dronninger registrert fra 3. mai til 9. august, arbeidere fra 3. juni til 13. september og hanner fra 15. juli til 2. september (Løken 1973).
Bolet plasseres som regel i bakken. Det består av færre enn 100 arbeidere. Et påbegynt bol ble påvist på Rinnleiret i Nord-Trøndelag i 2013. Dette var plassert i sandjord i strandrugbeltet på en sandstrand.
Dronning av kløverhumle Bombus distinguendus på lupin, Østre Fågelvik, Karlstad i Sverige.
Forvekslingsarter
Dronninger og arbeidere av kløverhumle har et karakteristisk fargemønster, og arten kan neppe forveksles med noen av våre andre humlearter. En skal imidlertid være oppmerksom på at slitte individer av åkerhumle, kysthumle og bakkehumle kan se ut som om de har et svart mellomvingebånd (interalarbånd) dersom de mangler hår der og den svarte huden vises. Også bleke og slitte individer av den lyse formen av enghumle, kan være snarlike arbeidere av kløverhumle.
Hanner kan lett forveksles med hanner av slåttehumle, samt med eksemplarer av åkergjøkhumle som har utbredte gule tegninger. Noen hanner av slåttehumle er gulrandet over hele bakkroppen, men kan, i likhet med åkergjøkhumle, skilles fra kløverhumle på at de har utelukkende svart behåring i ansiktet. Hanner av kløverhumle har tydelig lys ansiktsbehåring.
