Rødkløver
Trifolium pratense
Informasjon hentet fra Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge.
Kjennetegn
Rødfiolette blomsterhoder.
15–50 cm. Vokser i små tuer. Eggrunde, trekobla blad som ofte har en hvit flekk på oversida. Rødfiolette blomsterhoder.
Blomstringstid
Mai-september.
Voksested
Vokser på frisk og litt næringsrik jord. I fulldyrka eng, slåtte- og beitemark, veikanter og skogkanter. Finnes sannsynligvis naturlig noen steder, men har også blitt innført som fôrplante på 1800-tallet. Trives best ved sein slått. Tåler noe gjødsling, men mange planter, som den vokser sammen med, tåler gjødsling dårlig så det bør likevel unngås.
Utbredelse i Midt-Norge
I hele regionen opp til skoggrensa.
Dialektnavn
Raukoll(a) (MR, ST, NT), rauhuv (Tingvoll), rau’dopp/rau’dupp (NT, ST, Surnadal, Straumsnes), blåkoll/blåkøll (Eid MR), sokkebandsskue (Davik), hosobandsskuv (Oppdal), doppå (Aure, Valsøyfjord), kløverdoppe (Harran), honningblomster (Kristiansund), jonsoksku (Skodje), sylvsokkoll (Vanylven), humlegull (Tustna).
Tradisjonell bruk
”Når raudklyveren falma, var det tid å slå” (Volda). Te av rødkløveren ble brukt mot kikhoste (Straumsnes), blod og underlivssjukdomar” (Snåsa). Så og si over hele landet har barna spist den indre, nedre delen av kløverblomsten, eller sugde nektaren ut av dem.