1. Arter på nett
  2. Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge
  3. Hvite blomster

Hvitkløver Trifolium repens L.

Forrige Opp Neste

Informasjon hentet fra Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge.

Kjennetegn

Hvitkløver.
Creative Commons Attribution | Bolette Bele

De hvite blomsterhodene sitter på lange skaft.

10–40 cm. Krypende stengel som slår rot. Trekobla blad som ofte har lyse tegninger. Blomsterhodene sitter på lange skaft, og er vanligvis hvite. Sjeldnere kan blomstene være rosa.

Blomstrings­tid

Juni–september.

Voksested

Ulike typer kulturmark som beite- og slåttemark, veikanter, stier og (beita) skog. Går tilbake allerede 3–5 år etter opphørt drift. Trives best ved beiting, men også ved slått. Gjødsling bør unngås i artsrik kulturmark.

Utbredelse i Midt-Norge

Vanlig i hele regionen.

Dialektnavn

Kvitkoll(e) (MR, ST, NT), kvittupp (Brekken), kvitdopp/kvitdupp/ kvitduppe (Straumsnes, Surnadal, Tustna, ST, Grong, Høylandet, Leka), kløverdoppe (Haran), søtesku(ar) (Stordal), solsku (Davik). Også navn som sikter til at bladene folder seg sammen om natta: kvellsøv (Straumsnes), kvellsøva og kvellkneppe (Grong, Inderøy, Leksvik, Snåsa). Sukkertopp (Selbu).

Tradisjonell bruk

Har blitt regnet som en av de beste fôrplantene: ”Den er kraftig, som havre for hestene (er det sagt) fra gammelt” (Selbu). Ble brukt som kalenderplante: ”Når kvitkløveren blomstrer, var det rett tid å begynne slåtten” (Sunndal, Tustna, Ørsta, Stjørna), eller ”når den tar til å svartna (Åsen). Å finne firkløver har vært regnet som lykkebringende overalt i Norge og i mange andre land. ”Santhansafta skull ein finn ein eller flere kløver med 4 bla. La dem punn hauputa. Da skull det ein drømt den natta gå i oppfyllels” (Ørlandet). ”Finn du kløver med 4 bla, ska du legg’en ponn hauputa, og da kan du ønsk dæ en ting. Drømme du om den tingjen 3 torsdagskvella ætte en annen, så ska du få det du ønske dæ” (Inderøy).