Skogstorkenebb
Geranium sylvaticum
Informasjon hentet fra Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge.
- Innhold
- Kjennetegn
- Blomstringstid
- Voksested
- Utbredelse i Midt-Norge
- Dialektnavn
- Tradisjonell bruk
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Skogstorkenebb har fiolette- rødfiolette blomster.
20–80 cm. Opprett stengel med oppdelte, grovt tanna blad. Fiolette- rødfiolette blomster, som ofte er hvite i fjellet.
Kan forveksles med: engstorkenebb, rød jonsokblom, hanekam og engtjæreblom.
Blomstringstid
Juni–juli.
Voksested
Vokser i slåttemark, beitemark, veikanter og (beita) skog med litt næringsrikt jordsmonn. Vokser også i gjødsla eng. Øker gjerne sterkt i mengde de første 10–15 årene av gjengroinga, men går siden tilbake. Trives best ved sein slått, men også ved beiting og ved svak eller ingen gjødsling.
Utbredelse i Midt-Norge
Vanlig i hele regionen, til over skoggrensa.
Dialektnavn
Blå sankthansblomst (Snåsa), seksokblomster (Grong), jænsukkublomster (Kvam NT), jensmessblomster (Nordli, Sørli), blå soleia (Syvde, Vanylven), blåmann (Ørland), blåstut (Beitstad), blåmor (Foldereid), geitskitblomster, kuskitblomster (Bjugn), kåpe (Brekken), gullhans (Hølonda), setergoll (Høylandet), daldråppå (Meråker), hønekam (Andenes).
Tradisjonell bruk
Barn har ofte brukt den i kranser, spesielt i forbindelse med jonsok (St. Hans).
