Krypsoleie Ranunculus repens
Informasjon hentet fra Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge.
- Innhold
- Kjennetegn
- Blomstringstid
- Voksested
- Utbredelse i Midt-Norge
- Dialektnavn
- Tradisjonell bruk
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Blomstene er gule, men blir vanligvis bleike når de visner.
Krypsoleie har blad med en skafta midtflik.
10–40 cm. Krypende til opprett stengel, med utløpere som kan slå rot. Stengelen kan være noe håra. Mørkegrønne 3-flika blad, der midtfliken er skafta (kan skilles fra engsoleie ved hjelp av dette kjennetegnet). Blankt gule blomster.
Krypsoleie R. repens og engsoleie R. acris ssp. acris er svært like men kan skilles ved hjelp av bladene (skafta eller uskafta midflik).
Blomstringstid
Mai–juli.
Voksested
Vokser på frisk-fuktig og næringsrik mark. Regnes som ugras i kulturmark og fulldyrka eng. Vanlig i beite- og slåttemark, (beita) skog samt i åker, veikanter og grøftekanter. Vokser også i sump, sumpskog, vierkratt og på tangvoller. Den beites lite fordi den er litt giftig og besk i smaken. Øker sterkt ved gjødsling.
Utbredelse i Midt-Norge
Vanlig i hele regionen, helt opp til snaufjellet.
Dialektnavn
Trauske/tryske (MR), tryskje (Kvam NT). Tresk/treisk (Nordli, Grong).
Tradisjonell bruk
Røttene er næringsrike og ble anvendt til fôr ved nødstilfeller om våren (mest i MR, spredt i ST, NT).
