Blåfjærslekta
Polygala
Informasjon hentet fra Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge.
Kjennetegn
Blomstersamlingene er lyseblå - blå.
5–30 cm. Smale, små blad spredt oppover stengelen. Blomstersamlingene i toppen er lyseblå - blå (sjelden også hvite eller rødfiolette).
Beskrivelsen omfatter de tre artene vi har i Norge: storblåfjær (P. vulgaris), heiblåfjær (P. serpyllifolia), bitterblåfjær (P. amarella). De tre blåfjær-artene er lette å forveksle, men de betegnes alle som gode indikatorarter for gammel kulturmark.
Blomstringstid
Mai–september.
Voksested
Alle blåfjær-artene finnes i gamle kulturmarker. Vokser i tørrbakker, slåtte- og beitemarker, lynghei, (beitepåvirka) skog(kanter) og myr. Går tilbake allerede 3–5 år etter opphør i drift. Trives best ved sein slått, samt ved beiting og ingen gjødsling.
Utbredelse i Midt-Norge
Storblåfjær er vanlig i kyst- og fjordstrøk i hele regionen. Heiblåfjær er vanlig i kyststrøk nord til Smøla, Surnadal og Ørland. Bitterblåfjær finnes i de østlige deler av regionen: Røros, Oppdal, Orkdal, sjelden fra Meråker og Frosta til Røyrvik.
Dialektnavn
De ble også lokalt kalt blåfjør, blåfjær.