Groblad
Plantago major
Informasjon hentet fra Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge.
- Innhold
- Kjennetegn
- Blomstringstid
- Voksested
- Utbredelse i Midt-Norge
- Dialektnavn
- Tradisjonell bruk
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Groblad har et smalt og langt blomsteraks.
5–30 cm. Eggforma blad i rosett, trykte ned mot bakken. Langt og smalt, brunt – lyserødt blomsteraks.
Kan forveksles med dunkjempe og smalkjempe, men bladene er glattere enn hos dem.
Blomstringstid
Juni– september.
Voksested
Vanlig på mager og hardtrampa jord, og er trolig et innført ugras i gjødsla eng. I gamle kulturmarker er den knytta til veier og stier. Finnes også ellers langs ferdselsveier. Går tilbake allerede 3–5 år etter opphørt drift. Trives best ved beiting og tråkkpåvirkning.
Utbredelse i Midt-Norge
Hele regionen, også i fjelldalene.
Dialektnavn
Groblad (størstedelen av NT og ST), grøblad (Glåmos, Oppdal, Selbu), grorablad (Geitastrand, Hemne, Hølonda, Sandstad, Ørland, Grong, Harran), grorblad (Åfjord, Åsen), groblokke (Tustna), groblokk (Sunndal, Surnadal), grorablokke/grorablokk (Aure, N-Aukra, Straumsnes, Veøy). Lækjeblad (Syvde), lekjingegras (Volda).
Tradisjonell bruk
Kjent for å skulle helbrede sår og verk: ”På sår og liktorner” (Kristiansund). ”På sår, etter at først bladnervene var trukket ut” (Stjørna). ”Mot fotsvette” (Beitstad). ”Ble til dels sanket og oppbevart for vinteren” (Meråker). ”Den gropar sida (undersida) trekker ut verk, og den andre leger sår” (Snåsa, Grong, Kvam). ”Mot ringorm og lignende” (Harran). ”Te av bladene mot forkjølelse” (Sparbu). ”Blomsterstilken ble kokt og gitt til kua når den ikke greier seg, dvs når den ikke slipper fosterhinnene” (Geitastrand). ”Vart vaske og lagt over augo hos folk som var surøygd” (Straumsnes).
