Tyrihjelm Aconitum septentrionale
Informasjon hentet fra Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge.
Kjennetegn
Plantene har blåfiolette blomsterhjelmer.
100–200 cm. Grov stengel og store oppflika blad. Blåfiolette blomster (”hjelmer”) i juli–august. Hele planten, og spesielt rota er giftig!
Blomstringstid
Juli–august.
Voksested
På fuktig, næringsrik jord. Beitemark, setervoller, eng, bekkekanter og skog. Indikerer gjengroing siden den øker sterkt når drifta opphører og områdene gror igjen. Dette er en giftig plante, som det ikke er ønskelig å ha for store mengder av i beitemarker. Ved beiting ødelegges ofte rotsystemet av tråkk slik at tyrihjelm holdes litt tilbake.
Utbredelse i Midt-Norge
Noe østlig utbredelse, Sykkylven, Rauma, Surnadal og Trøndelag.
Dialektnavn
Tøralm (Ålvundeid), tørrølm (Sunnylven), tærælm (Rindal), tørrhalm (ST), tørhelm (Skogn), tærhelm (Meråker). Lushatt ble også brukt (MR, ST), men det er usikkert hvor gammelt dette navnet er.
Tradisjonell bruk
Planten har vært brukt til krøtervask for å bli kvitt lus (Ålvundeid, Rindal, Soknedal). ”Skulde være et helt probat middel mot lus, men roten måtte tages etter at tørhalmen hadde visnet” (Soknedal). ”Når bjørkelauvet var so stort som eit musøyre og blada på trollhatten var som kuøyre, kunne ku livnære seg ute” (Norddal). ”Når hundsløkja er ein kvart lang, skal det vera mat til kyrne i skogen (visstnok Hegra).