Informasjon hentet fra Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge.

Kjennetegn

5–30 cm. De nederste bladene er ofte hjerteforma, de øverste mer avlange. Blomster i fargene fiolett, gult og hvitt. Blomstene kan også bare være gulhvite.

Blomstrings­tid

April–oktober.

Voksested

Vokser tørt, i tørrbakker, veikanter, på berg og strender. Vanlig også som ugras i hager og åkre, og i gjødsla eng. Trives best ved beiting, men også ved sein slått.

Utbredelse i Midt-Norge

Vanlig i hele regionen.

Dialektnavn

Stømorblom (Meråker), støggmorblom (Surnadal), stykkmor(s) blom (Sokndal), stikkmorblom (Haram, Ørsta), stekkmor(s) blom (Sunnylven), støkkmorblom (Veøy), stymorgull (Leksvik), stymor/stymorblom (ST, NT). I Sokndal ble den også kalla skjireblom fordi blomsten er flerfarget slik som fuglen skjære.

Tradisjonell bruk

”Det nederste kronbladet er moren, og den gule flekken på dette kronbladet er rømmegrautfatet som hun holder i fanget. De to øverste mørkblå kronbladene er døtrene hennes, og de to lyse på sidene er stedøtrene. Bare hennes egne døtre får rømmegraut, stedøtrene får ikke smake, men de to er de vakreste”. ”Stimora sett på to stola, de rætt døtrin sett på kvorsin, men stidøtrin sett to på såmmå stola” (Verdal, S-Fron, Ålen, Vikna).