Karve
Carum carvi
Informasjon hentet fra Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge.
- Innhold
- Kjennetegn
- Blomstringstid
- Voksested
- Utbredelse i Midt-Norge
- Dialektnavn
- Tradisjonell bruk
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Blomstene til karve er små, og hvite til rosa i fargen.
15–50 cm. Blad med lysegrønne, trådsmale fliker. Hvite eller rosa små blomster. Krydderlukt av frøene og hele planten.
Kan forveksles med gjeldkarve og andre arter innen samme plantefamilie (skjermplantefamilien). Flere av disse planteartene er giftige!
Blomstringstid
Mai–juli.
Voksested
Vokser i slåtte- og beitemark samt i veikanter og på gårdsplasser. Kan også forekomme i gjødsla eng. Øker gjerne noe i mengde de 3–5 første årene etter opphørt drift, men går sterkt tilbake etter 25–35 år. Trives best ved sein slått, beiting og lite eller ingen gjødsling.
Utbredelse i Midt-Norge
Vanlig i hele regionen, også i fjellet.
Dialektnavn
Karving (Selbu, Meråker, Nordli), kerving (Nordli), kømming (Sørli).
Tradisjonell bruk
Karve hører til de mest brukte viltvoksende nytteplantene. Karve ble brukt i karvekålsuppe, fiskball, klubb, surkål og brød og var svært vanlig i fiskesuppe (Herøy, Vanylven, Hemne). ”Karve vert enno bruka av og til i kaffien, og den vert verkeleg god” (Syvde). Karve var et mye brukt legemiddel: ”En pose med sterkt opphetet karve ble lagt på kinnet til den som led av tannpine” (Mosvik). At karvefrøene begynte å bli modne har også vært et slåttemerke (NT); ”når øverste karvekloa er ferdig, skal slåttonna begynne (Sandvollan, Nordli). Ble brukt som varsel for hvordan året skulle bli: ”som karven er om olsok, 29. juli, skal havren være om barsok, 24. august” (Sandvollan). ”En måna fra karvin blomstrer, skal snerpen vise seg på bygget” (Verdal, Stjørdal). ”Blomstrer’n ojamt, blir’e ojamn aksskjøting” (Hegra).
