Skogmarihand Dactylorhiza maculata subsp. fuchsii (Druce) Hyl.
Informasjon hentet fra Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge.
- Innhold
- Kjennetegn
- Blomstringstid
- Voksested
- Utbredelse i Midt-Norge
- Dialektnavn
- Tradisjonell bruk
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Blomstene er fiolette til bleikrosa, og underleppen har jevnlange fliker.
30–60 cm. Opprette blad som er breiest over midten og med eller uten flekker. Mangeblomstra aks som smalner mot toppen. Fiolette til bleikrosa blomster. Underleppen til blomsten har tre tilnærma jevnlange fliker. Blomstene kan av og til også være helt hvite.
Kan forveksles med: flekkmarihand, brudespore, engmarihand, purpurmarihand (svært sjelden og knytta til kysten).
Blomstringstid
Juni–juli.
Voksested
Oftest knytta til noe kalkholdig grunn, slåtte- og beitemark, veikanter, (beita) skog og (slåtte-)myr. Øker ofte sterkt de første 10–15 åra etter opphørt drift, men går tilbake når gjengroinga tiltar, dvs. etter 25–35 år. Går raskt ut ved gjødsling, og vanligvis også ved forsommerbeite. Trives best når slått gjennomføres på seinsommeren, og suppleres med etterbeite.
Utbredelse i Midt-Norge
Hele regionen.
Dialektnavn
Ofte er de samme navnene og skikkene knytta til alle de hvite-rødfiolette orkideene (se flekkmarihand).
Tradisjonell bruk
Folk la først og fremst merke til de to rotknollene (en ny lys og en gammel mørk) som ofte ble gitt egne navn knytta til lyse og mørke makter. Barn lekte seg med å kaste knollene på vatnet: ”Borni kallar dei som flyt, for Adam og dei som sekk, for Eva” (Agdenes, Hitra). ”Rota som sokk kalla vi styggemannen, den som flaut var engel” (Eide MR). Tilsvarende styggemann og Kristus” (Stjørna). ”Ein fekk folk glad i seg ved å lura ein rotbit i drikken deira” (Snåsa).
