Blåklokke
Campanula rotundifolia
Informasjon hentet fra Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge.
- Innhold
- Kjennetegn
- Blomstringstid
- Voksested
- Utbredelse i Midt-Norge
- Dialektnavn
- Tradisjonell bruk
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Klokkeforma, blå blomster.
10–50 cm. Smale stengelblad og små hjerteforma/runde blad ved bakken. Stengelen har hvit melkesaft. En eller noen få langskafta klokkeforma blå blomster, som en sjelden gang også kan være hvite.
Kan forveksles med: fagerklokke, men den er større.
Blomstringstid
Juli–september.
Voksested
Vokser i ugjødsla slåtte- og beitemark, tørrbakker, berg og lysåpen (beita) skog. Går sterkt tilbake hvis det gjødsles og 10–15 år etter opphørt drift. Trives best ved sein slått, samt ved beiting og ingen gjødsling.
Utbredelse i Midt-Norge
Hele regionen.
Dialektnavn
Blå’klokk, blå’bjell, blå’bjøll (Nordmøre og Trøndelag), blåbølle (Selbu), blåfinger (Herøy MR), blåbjill (Øksendal, Stjørna, Stoksund, Kvam NT), slåttklokke (Selbu), slåttbjøller (Singsås), blåkåpe (Brekken).
Tradisjonell bruk
En vanlig ferdighetslek blant barn i hele landet var å forsøke å vrenge blomsten uten at den gikk i stykker. Om det lyktes skulle ett eller oftere tre ønsker bli oppfylt. ”Kan du range blåbjølla, er du giftan” (Mosvik). ”Kan en rangvende en blåbjøll, så får en det en vil” (Meldal). Barn spiste dessuten blomsten (Surnadal MR). ”Når blåklokken blomstret var det rett tid for slåtten” (flere steder både i NT og ST).