Tiriltunge
Lotus corniculatus
Informasjon hentet fra Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge.
- Innhold
- Kjennetegn
- Blomstringstid
- Voksested
- Utbredelse i Midt-Norge
- Dialektnavn
- Tradisjonell bruk
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
10–30 cm. Krypende til oppreist stengel med små blågrønne blad. Blad med to par småblad som står mot hverandre og med et endesmåblad i spissen. Gule blomster som ofte er litt rødfarga.
Kan forveksles med: rundskolm (rundbelg).
Blomstringstid
Juni–juli.
Voksested
I beite- og slåttemark, tørrbakker, veikanter, lyngheier, strandberg og strandenger. Kan også forekomme i gjødsla eng. Går sterkt tilbake 10–15 år etter opphørt drift. Trives best ved beiting eller ved sein slått, samt ingen gjødsling.
Utbredelse i Midt-Norge
Vanlig i kyst- og dalstrøkene i hele regionen.
Dialektnavn
Tel’litong/tell’litong (MR, ST, NT). Første ledd i navnet kan også lyde tirel-, teril-, terrel-, terril- (Møre og Trøndelag), tirli- (MR), terretong (Stadsbygd), tirritong (Frol), territong (Leksvik), tel’litom (Straumsnes, Hølonda, N-Frøya, Meråker, Mosvik), hånnåkam (Selbu), Jomfru Maria gullsko, Maria gullsko, gullsko (MR, ST, NT).
Tradisjonell bruk
Tiriltunge var med blant de blomstene som hørte til i en ”jonsokkrans” og i ”brurakrans”. Ble brukt som kalenderplante: ”Då blomane på tiriltunge tok til å visne, skulle ein ta til å slå” (Sykkylven). ”Blomstene ble tørket og ekstrahert med brennevin, som ble drukket som medisin” (Stjørna). ”Rota av tiriltunge koka og gjeve kyrne for rødsott, blod i urinen” (N-Aukra).