Tepperot
Potentilla erecta
Informasjon hentet fra Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge.
- Innhold
- Kjennetegn
- Blomstringstid
- Voksested
- Utbredelse i Midt-Norge
- Dialektnavn
- Tradisjonell bruk
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Gule blomster med kun fire kronblader.
10–30 cm. Spinkle, oppreiste stengler med tredelte blad. Gule blomster med kun fire kronblad.
Kan forveksles med flekkmure, sølvmure, vårmure (men alle disse har fem kronblad).
Blomstringstid
Juni–august.
Voksested
I ulike kulturmarkstyper som beitemark, slåttemark og kystlyngheier. Finnes også i mer naturlig åpne områder som myr og fjellheier. Kan også finnes i litt gjødsla eng. Går sterkt tilbake 25–35 år etter opphør i drift. Trives best ved beiting eller sein slått, samt uten gjødsling.
Utbredelse i Midt-Norge
Vanlig i hele regionen, også på snaufjellet.
Dialektnavn
Blorot (Bremsnes, Fræna, N-Aukra, Tingvoll, Tresfjord, Volda, Brekken, Oppdal, Selbu, Beitstad, Namsskogan, Nordli, Røyrvik, Skatval, Skogn, Snåsa, Sørli, Tydal, Foldereid), teblomst (Meråker), tegoll (Meldal), skjitrot (Fræna, Volda, Selbu), skjettårot (Aure, Halsa, Straumsnes, Sunndal), skjetturot (Surnadal), skjettarot (Bjugn, Stjørna), skjettablomster (Åfjord), skjettorot (Vikna), skjutturot/ skjuturot (Budal, Hølonda, Fosnes), sutturotblomster (Namdalseid), skjuttugoll (Geitastrand, Leksvik), tormentille(a)-gras eller rot (Syvde, Volda, Ørsta, Byneset, Trondheim), tormantille (Snåsa), tillimann (Kvam NT).
Tradisjonell bruk
En mye brukt legeplante i hele landet, og det var den tykke og røde rotstokken som ble brukt. Ble først og fremst brukt som et stoppende middel ved magesyke både hos folk og husdyr. Rotstokken ble brukt på sår, mot blodmangel hos krøtter, blødninger og rensing av blodet. Ble også brukt som kalenderplante (Snåsa): ”når blodroten blomstra, kunne fjellslåtten ta til”.
